Gode kitebølger

Palmevind

Sjekk fottøyet!

I natt regnet og tordnet det voldsomt  –  og min klesvask var klissvåt i morges! I formiddag regnet det også kraftig  –  skikkelig Stavangervær, der regnet kommer fra alle kanter på en gang! Men mildt, ca 16 gr midt på dagen. Vi vet at Israel trenger regn, masse regn. Og vi gleder oss over at det virkelig har øst ned det siste døgnet. Men vi må jo innrømme at vi liker fint, varmt solskinnsvær bedre!

Kveldssol over havet

15 gr C  og klokken er 23.05.! Temperaturen er så absolutt et av elementene i det gode livet i Haifa. Turen langs Promenaden i mørket tidligere i kveld, med kraftige, rullende bølger som slo mot stranden, et annet. Fellesskapet og samarbeidet med Maria og Henning er også en stor glede. Og i kveld har vi igjen hatt gode og berikende opplevelser sammen med gjestene. Etter Marias deilige fiskegrateng inviterte Risto fra Finland på kake  –  deilig, søt, israelsk sjokoladefromasj-kake. Men kveldens høydepunkt var nok kulturinnslaget som avsluttet kvelden. Risto spilte piano og sang, Henning spilte gitar og Judith fra Australia danset. Nydelig.

I natt har vi bare ni gjester, men de kommer fra mange land: Australia, Tyskland/Frankrike, Sverige, Finland, USA og Norge. Det er alltid like spennende å se mennesker fra mange land sitte rundt bordet og prate sammen, utveksle erfaringer og kanskje legge en ny venn til Faceboook-samlingen sin!

Siste sabbat var huset fullt: ca 25 var samlet til sabbatsmåltid fredagen og til sabbatskaffen på lørdag satt vi 36 stykker rundt tre bord. Og selv om støynivået når de helt store høyder slike kvelder, er det absolutt en del av det gode livet på Beit Skandinavia.

Til det gode liv hører også venner som ringer, stikker innom og inviterer oss hjem. Det gjør oss ydmyke at Beit Skandinavias venner også inkluderer oss.

En av ingrediensene i mitt gode liv er en tur til et kjøpesenter innimellom! Og i ettermiddag gikk jeg tur på Haifa Canyon et par timer. Fant til og med noe å kjøpe!

Selv om det hender katten kaster lengselsfulle blikk mot sofaen, tror jeg at hun også lever det gode liv her på Beit Skandinavia! Hun får mye oppmerksomhet, tar initiativ til fysisk kontakt, blir foret på beste måte og får sove inne. Hun gjør faktisk forsiktige forsøk på å få meg til å klappe henne også   –  uten at hun helt har lyktes! Vi krangler ikke lengre, og hun henvender seg til meg når hun vil ha noe godt! Så etter hvert tror jeg nok jeg kan si at vi er kommet til en slags enighet  –   på mine premisser!

Vårt gamle, velbrukte kinasjakk

Skilte ved en av utgangene fra den sørlige promenaden

Alle dager er ulike, ingen kommer i kopi, så det spørs vel om dager i det hele tatt  kan kalles «vanlige». Men kanskje fravær av ekstraordinære hendelser gjør dagen vanlig? Men hvordan kan en definere «ekstraordinære hendelser»? Kanskje en kan si at dagene på Beit Skandinavia for en stor del består av vanlige, ekstraordinære hendelser!

Kirsten fra Norge hadde invitert tre av sine gode venner og oss som arbeider på huset til en forsinket bursdagsfeiring. Det var kjekt å kunne servere rundstykker med norsk laks, norsk fenalår og brunost, og fløtekake med jordbær til utflyttede nordmenn. Vi fikk en utrolig fin formiddagsstund sammen. Det gjorde virkelig inntrykk å oppleve at selv om hukommelsen svikter, så er troen igjen, og at en i bønnen er klar og tilstede. Denne formiddagen var en gave til alle oss som fikk dele den.

Å ikke kunne landets språk er egentlig ikke slik det skal være, og det hender det gir meg en merkelig vakuum-følelse. Jeg er til stede men likevel føler jeg meg usynlig, på et vis. Og min uvitenhet fører jo til halvdumme opplevelser innimellom. I dag ringte to menn på døren og ville inn. Jeg kan ikke huske å ha sett dem før, og lurte på hva de ville. De smilte og pratet i veg, gjorde bevegelser som jeg etter hvert forsto betydde heis. Jeg tok risken på å lukke dem inn, sprang og hentet Tor og ba ham ta ansvaret! Sammen med Kirsten fant han ut hvorfor de kom og at de virkelig hadde noe med heisen å gjøre.

Rett før det ble mørkt, tok jeg en rask tur på Promenaden. Kan ikke huske at jeg har sett skumringen så fantastisk dyp blå som i kveld. Utrolig vakkert. Og jeg hadde selvfølgelig ikke kamera med!

Etter blomkålsuppe og rester av fløtekake, spilte vi kinasjakk! Lisa fra Holland holdt ut ett slag mens Inger fra Sverige og vi fem norske spilte to. Og det var ingenting å si på innsatsen eller kampviljen! Dette var alvor! Og det var alles kamp mot alle! Maria vant begge slagene, og burde vel vært dopingtestet, men her på huset stoler vi på hverandre!

I dag har våre israelske venner informert oss om at romansen mellom statsministerens sønn og en norsk jente har nådd israelske aviser.

Forleden kveld fikk vi en usedvanlig fin avslutning på dagen: vår finske gjest, Risto, satte seg ved pianoet og spilte, sang og fortalte om musikken og sangene. Han spilte bl.a. sanger som var skrevet i konsentrasjonsleirer under holocaust. Nydelig, vemodig, tragisk og sterkt. Han fortalte at det hendte at jøder på veg inn i gasskamrene sang den jødiske velsignelsen -«Sma Israel, Adonai Elohim Adonai Arhad-» (kanskje ikke helt korrekt gjengitt!) Det er en av de store gledene her at gjester bidrar på forskjellige måter.

Sang og musikk

Solnedgang

Solnedgang

Dalia på Carmel Beach

Ennå en ny, flott dag, og i dag tok Dalia meg med på tur. Hun påstår at jeg går for fort, like fort som hennes veltrente mann! Skal leve lenge på det!  Vi dro noen kilometer sørover med Metronitten, bybanen  –  Haifas stolthet. Det fungerer veldig godt, og så langt vi har forstått er det tre banestrekninger som knytter store deler av Haifa sammen, på en rask og effektiv måte.

Haifa har en flott promenade mot sjøen, og vi gikk fra sør og nordover så langt vi orket og tok Metronitten hjem igjen. Haifa er en fin by med mange fine turmuligheter, og vi koste oss både med vandringen og restauranten vi havnet på. Det er utrolig vakkert når solen går ned i havet, og vi nøt det flotte skuet og den gode, milde temperaturen.

Vi har hatt arbeidere på huset den siste uken, så nå er heisbyggingen kommet godt i gang, strømledningen som ble kuttet, er nå ordnet og airconditionerne er på plass. Og vi var sikker på at nå skulle ting fungere, men da forsvant strømmen i første etasje og vannkokerne virket ikke, så vi fikk ikke en gang kaffe!! Heldigvis kom elektrikeren i løpet av en halv time og fant ut at det er et av kjøleskapene som er «synderen». Vi er så fornøyde og egentlig ganske overrasket over at håndverkerne kommer straks vi kaller. Så får vi nå se om det er håp for kjøleskapet

Fremdeles har vi få gjester, men når helgen nærmer seg igjen, fylles huset. Da får vi håpe at vi har lagt riktig puslespill så alle får seg en seng!

Henning med gitaren

Kirstens utrolig gode ostekake med granateplepynt

Fløtekake med store, søte jordbær i januar

I løpet av en måned har alle vi fire volentører + Kirsten fra Vadsø gebursdag, og i dag var dagen for feiring! Vi spiste godt  –  frokostbrød med norsk laks og norsk fenalår –  og fløtekake og ostekake. Vi spiste, sang, pratet og hørte musikk. Henning spilte nydelig på gitaren. Alle virket fornøyde, og nå er Tor straks ferdig med å sette på plass oppvasken!! Så nå nærmer det seg raskt leggetid. Jeg tror jeg brygger på en influensa eller kanskje bare en forkjølelse, og ser ikke fram til å «bukke under» og krype i skjul på soverommet, men kanskje kan jeg stoppe det: Takk Solveig for din utradisjonelle forkjølelseskiller!

Fremdeles er det flott vær, og vi sitter ute så sant vi kan. De to siste dagene har heisbyggerne glimret med sitt fravær. Vi håper det er en kort pause denne gangen, og at de snart dukker opp igjen!

Havet er flott, uansett

Dagene her på Beit Skandinavia er uforutsigbare og ukontrollerbare! Og spennende! I går fikk Tor trøbbel med en tann som etter hvert fungerte som en kniv på innsiden av kinnet. Og i formiddag var han hos en tannlege på Karmel. Han fylte i eller bygget opp eller hva det nå er tannleger gjør og Tors tann er som ny. For dette betalte han den nette sum av NIS 150, og selv om kursen på shekel nå er 1,8 må vel dette nærmest være innbruddspris!

Det var kaldt da vi våkne i morges: bare 13 grader mot 16 de andre dagene, og vi merket veldig godt de tre gradene. Men etter hvert som solen fikk slippe gjennom, ble det godt og varmt. Vi har ikke funnet fram shortsen ennå, men vi går stort sett bare i T-skjorter.

I dag dro jeg en tur til Hadar, byens utendørs handlegate. jeg gikk av bussen der jeg alltid går av, gikk innom en stor butikk med nesten alt mulig, handlet i min «faste» Pharmacia og på veg ut derfra så jeg skiltet til Mc Donalds, og plutselig fant jeg meg selv ved et blått respatexbord med diet cola og hamburger foran meg! Jeg var sulten, men det handler ikke om det, tror jeg. Jeg tror det er noe med at jeg ved å gå aleine på et spisested inntar Haifa igjen, jeg er en del av denne byen og denne kulturen. Har visst gjort dette hver gang jeg tar første turen i denne bydelen. Og det kjennes like godt hver gang. Jeg frydet meg over dørvaktens smil og forslag til bord og koste meg og småpratet med de to damene ved nabobordet. Og så gikk jeg raskt fordi alle araberbutikkene med ulik musikk på full styrke til jeg kom til «husholdningsbutikken» hvor jeg kjøpte nye TV-kanner. Og som det aller beste: jeg fant fram til rett bussholdeplass på første forsøk!

I dag og i natt har vi bare tre gjester  –  Risto fra Finland, Lotta fra Sverige og Kirsten fra  Norge. Lotta skal ta et tre måneders hebraiskkurs på universitetet, Risto er pianist og sanger og har holdt konserter og hatt ferie og Kirsten er her for å besøke gamle venner fra den tiden hun arbeidet på Ebenezerhjemmet. Etter kvelds -suppen hadde vi konsert. Risto spilte piano og sang og Henning spilte gitar. Det var rett og slett både kjekt og fint. Vi er privilegerte som har slike gjester. Risto fortalte at han hadde akkompangert Victor Klimenko på noen av konsertene hans.

Nå har vi fått lys i trappegangen igjen. Elektrikerne har flyttet rørene vekk fra heisdørene og strukket nye ledninger. Og porten fungerer også igjen, heldigvis. Så nå mangler vi egentlig bare en heis! Arbeiderne dukket ikke opp i dag, men vi håper det bare er en velfortjent og naturlig fridag. Kanskje er de kristenarabere som ikke arbeider på søndagen?!

Vi har mange, gode og hyggelige pauser i løpet av dagen!

Freden og roen har senket seg over stuen, bare jeg er oppe  –  og så katten, da. Katten er stort sett inne hele dagen, ligger og sover på en stol og lager oppstyr hvis en av de stolene hun liker best er opptatt. Stort sett spiser hun bare kattemat, men i dag fikk hun litt fiskegrateng. Hun spiste fisken og lot det andre stå! Hun får masse oppmerksomhet og kos av Kirsten, vår eneste norske gjest.

Vi har ikke så mange gjester, men vi har et spennende utvalg. Aleksander fra Tyskland reiste i formiddag, og i ettermiddag kom både Anna fra Colombia og Liu fra Sør Korea. Fra før har vi Lisa fra Finland, to svenske damer og ei fra USA. Alle som er på huset har kommet til kveldsmåltidet, og de blir sittende utover kvelden. Det er veldig hyggelig med disse kveldstimene med  kaffe i koppene, varme i peisen, gode samtaler og latter.

Anna ringte oss i ettermiddag med spørsmål om hvordan hun skulle finne fram til oss. Og vi fikk veiledet henne slik at hun gikk av på riktig busstopp, men så begynte problemene. Hun ringte, og fortalte at hun var på Promenaden, men kunne ikke beskrive noe som kunne hjelpe oss. Tor gikk ut for å se etter henne, men han kom tilbake etter en lang stund uten henne. Hun ringte igjen, og da kunne hun beskrive omgivelsene, så Tor gikk ut igjen og fant henne. Hun gråt av lettelse da hun var kommet inn. Seinere på kvelden  kunne hun le av opplevelsen, og fortalte at hun etter å ha leitet rundt i godt over en time og spurt tre personer om hjelp, var klar til å sove på Promenaden.

I dag gjorde tre hyggelig og raske menn seg ferdig med installeringen av tre airconditioner. Og mennene i heisarbeidet står på hele dagen og produserer utrolige mengder støv og lyd. Men vi fryder oss over at de har kommet tre dager på rad! Idet nå dag kom flisene eller steinene eller hva det nå er som skal legges utenpå og i alle etasjene står det nå noe som ligner på heisdører.

Det buldrer og braker og støvskyen står! Siden klokken åtte i dag har to menn skåret seg gjennom veggene i de to øverste etasjene, og de har nettopp startet  i første etasje! Arbeidet med heisen er i gang! Og vi gleder oss over støyen og støvskyen og haugen med opphakket betong som vokser utenfor huset!

Nå er Beit Skandinavia blitt hel-rogalandsk! I kveld kom Maria og Henning Helvig for å jobbe her resten av denne måneden. Vi gleder oss til å arbeide sammen med dem.

I dag har det regnet, skikkelig pøst ned. Vår unge gjest, engelske James, tilbrakte hele dagen i Akko og måtte ta seg tilbake i den verste regnbygen. Han kom hjem søkkvåt, så vi startet skotørkingen med hårføneren og har nå plassert dem så nært ovnen vi våger og  bobblevesten har vi hengt ved skorsteinsrøret. For å redde ham fra samme våte skjebne i morgen, har vi donert ham en av de gjenglemte paraplyene på huset! Men i morgen kan regnet være over, vi slipper ukeelange regnbyger her.

Jeg sitter og venter på en dame som skal komme mellom kl 23 og 00, men hun er ennå ikke kommet. Vi har ikke mange gjester i natt, men vi merker dem som er her! Da en av gjestene våre så i avisen at Sharon var død, ble hun virkelig oppskaket, og fortalte at det var profetert at når Sharon døde, ville Messias komme igjen. Men vi kjenner ikke dagen eller timen, og det eneste vi kan gjøre er å være klar hver dag og alltid.

Maria og Henning Helvig