HUSFOLK PÅ BEIT SKANDINAVIA
Denne perioden er vi fem godt voksne (les: eldre) som driver Beit Skandinavia. I tillegg har finske Pirko-Lisa vært her helt til nå. I slike stille perioder kan det virke voldsomt med så mange «ansatte», men det har vært veldig kjekt og vi synes vi får gjort en hel del. Lisa syr og organiserer skaper når hun ikke vasker, så her er alt i orden! Vi tre andre damene fordeler arbeidet mellom oss på en måte som passer for oss alle tre. Lilly er imponerende, hun lager sabbatssuppen, lørdagsgrøten, appelsinmarmelade. I tillegg lager hun kvelds når det passer slik, og hun passer huset når vi andre går på byen! Og hun prater med gjester, forteller og informerer om Beit Skandinavias historie, og hun er reine guideboken! Maria og jeg tar oss av resten som må til for å drive en så stor husholdning. Matlagingen er for så vidt enkel, vi lever etter prinsippet «Gudsfrykt med nøysomhet», men det er utrolig hvor mye godt en kan få til med gode, friske, billige råvarer. Nå er det med billig ikke helt rett lengre, ting er blitt veldig mye dyrere i Israel. Vi merker det spesielt på matvarene. Men vi velsignes rikt, og pengene strekker godt til.
Å være husmor her er temmelig likt husmorrollen hjemme, men komfyren vår går på gass, og det er alltid en utfordring, synes jeg. Men til nå har det gått ganske greit, jeg har bare tent fyr på gryteklutene to ganger!
Da det stormet på det verste her, hadde Henning og Tor fullt arbeid med å holde vannet ute og rydde og ordne etter herjingene. Nå har de fått tid til å ta seg av andre oppgaver. De rydder i hagen, klipper vekk alt vissent, hogger ved, er ansvarlige for fyringen. De har tatt ned senger og satt dem opp på måter som vil fungere bedre. Dessuten stepper de inn med gulvvask og handling når det er nødvendig. Og handlingen er et kapitel for seg: vi har ikke bil, men vi har trillebager og ryggsekker og kort veg til butikken. Det kan være ganske frustrerende å handle her, men da jeg bestemte meg for å ta den tiden som trengs, er det egentlig litt festlig. Køkultur er et nesten ukjent begrep. I dag var det bare en som trengte seg foran meg. Forleden dag hadde jeg full vogn, og mannen bak meg hadde et brød, så jeg tilbød ham å gå foran meg. Da takket han meg tre ganger og butikkdamen sluttet seg og til takken! Så det var nok en ny opplevelse for dem begge.
Alt det praktiske er viktig, selvfølgelig, men når det kommer folk inn, så er de viktigere, og da konsentrerer vi oss om dem.
Vi lever altså dagliglivet her, og trives veldig godt med det. I dag var jeg hos min «faste» frisør. Han snakker ikke stort engelsk, men klippe kan han. Og «blomsterdamen» er blitt bedre i engelsk siden i fjor, så vi kan prate litt. Jeg nyter dette livet, og samler på alle de gode opplevelsene.Tor og Amy har en felles heisopplevelse!De tre husmødrene!Gunnar er til stor hjelp: han vet «alt» om nærmiljøet, og han er godt kjent med det tekniske på huset.Palmer med Karmel i bakgrunnen.