KARI I ISRAEL

Jeg har alltid tenkt at dersom jeg ramler eller slår meg på annen måte, så skal det nok foregå på en elegant og kvinnelig måte! I dag morges oppdaget jeg at en slett ikke planlegger hvordan en skal falle eller skade seg. Midt i frokostforberedelsene snublet jeg i foten på trøen som fremdeles sto på kjøkkenet. Jeg ramlet! Brødskivene føk rundt meg og jeg foretok et heller uelegant stup på flisgolvet. Den høyre skulderen traff golvet først. Det var utrolig vondt, men med hjelp fikk jeg nå karret meg opp. Jeg har nok ikke brukket noe, og utover dagen har smertene blitt mindre. Men det er fremdeles ikke godt å greie håret eller å kle av og på meg. Utpå ettermiddagen måtte Tor gi seg, da svimlet han så mye at det var vanskelig å gå og havnet i sengen. Og Eli har ligget i hele dag. Så ikveld foreslo jeg at vi lager en fellestur til akutten på Rambam. Ingen syntes det var festlig!

Jeg var hos min vanlige frisør i dag. Akkurat samme opplevelse som hvert år. Han hilser hjertelig og høylydt på russisk eller hebraisk. Jeg svarer på engelsk. Jeg forteller at jeg ikke vil ha det for kort, han nikker og så sier vi ikke stort mer. Han klipper, peker eller lager et slags tegn og jeg nikker og smiler, sier at det er bra, betaler og går. Jeg er blitt 100 shekel «fattigere» og han er blitt 100 shekel «rikere»! Men i dag skjedde en liten forandring: en av de andre kundene kom bort til meg og spurte hvilket nummer det er på hårfargen jeg bruker, hun ville også ha slik farge! Og jeg som trodde at folk trodde jeg hadde min naturlige farge! Nedtur!

I dag så vi de fem nye ubåtene passere stranden. Men de var så langt vekke at det ikke var mulig å se detaljer. Men et spesielt syn.

Henning var ansvarlig for temakvelden i dag og jeg laget eplekake. Han snakket om Messiasprofetiene i GT. Veldig kjekt.

På kveldstur med Tor

Henning og Maria