RAPPORT
Så sitter jeg her da , aleine. Jeg har jaget ut kattene og sendt folkene til sengs og skal sitte oppe til kl. 01 ca. Venter på tre ungdommer som kommer med toget. Det går bra, jeg har gjort dette mange ganger. Synes i grunnen det er litt greit å sitte i dette store, fine og nå fredelige huset! Jeg har sjokolade, sukkerfritt vørterøl og boken min og koser meg.
Vi har hatt en god og kjekk dag med noen smådramatiske innslag: vi våknet opp til brannalarmen som laget et fryktelig leven. Etter å ha sjekket alle etasjene, viste det seg å være falsk alarm. Heldigvis! Men vi fant ikke ut hvordan vi skulle stoppe ulingen og trykket nesten litt desperat på det som er av knapper og til slutt ble det stille. Anlegget er ganske nytt og mannen som installerte det var bestilt til i dag for å lære oss opp! Han kom og vi regner med at vi skal få stoppet det raskere neste gang. Men vi håper jo selvfølgelig ikke at det blir noen neste gang.
Fireåringen i familien som har bodd her noen dager klatret opp i grapefrukttreet – og kom seg ikke ned igjen. Lillebroren kom springende inn og fortalte at han måtte reddes. Else stilte opp og fikk ham ned. Det virket ikke som han var traumatisert, han vandret rundt i huset og hagen mens han tviholdt på fangsten sin: to grapefrukt!
Else og jeg hadde en fin tur med bane og til fots til Homesenter der vi bl.a. kjøpte maling til trappegangen. Folket liker fargen og Tor er godt i gang med malingen.
Det har vært en utrolig fin dag, varme, sol og nesten ikke vind, så vi gikk i T-skjorter mens israelere flest har både tykke jakker og luer. Men hanskene er vekke, ihvertfall!
Helsetilstanden på huset er fremdeles litt sånn og slik. Eli har nå kommet seg ut av sengen og ned i første etasje, Tor har det bra. Min forkjølelse er standhaftig, men det er jo bare en forkjølelse. Og det går over en gang. Vår faste onsdagsgjest som tar et kurs på Rambam sykehus er ikke frisk, men prøver å få med seg forelesningen i morgen. Mine forslåtte lemmer henger der de skal – og det kjennes! Men jeg regner med at dette også er en overgang.
Vi avsluttet kvelden med et høylydt parti kinasjakk. Vår israelse gjest Daffy, kjente ikke spillet, men gikk helt opp i det! Etterhvert blir hun nok en verdig med/spiller!
Januar er slik vi er vant med fra tidligere år: jevnt sig av gjester, men ikke så mange. Dermed får vi gjort en del forefallende arbeid. Etter takreperasjonen må alt på kjøkkenet vaskes, og vi er i gang. Når vi er ferdig med det, dukker det nok opp andre ting. Og mennene steller med sitt: reparasjon av dører, treing av en gammel, enkel vev som dukket opp, maling, rydding i kjelleren, rydding i hagen, beskjæring av en av bougenvillaene, rydding i boder mmm.
Og vi er lovet en fin dag i morgen også!
Kinasjakk er alvorlige saker!
Tor, Tor og Henning i full aktivitet i løvhytten