Ennå en uke er over og vi har feiret shabbatt. Det ble en fin kveld  –   avslappet, hyggelig og koselig med god prat og god mat. Gunlaugs suppe var utrolig god og eplekaken hennes høstet mange lovord! Vi er heldig at så mange gode folk vil jobbe på Beit Skandinavia.

Etter at jeg hadde lest noen vers fra Salme 118 i dag morges kom vår unge venn fra Australia bort til meg og leste oppigjen versene 4 – 7 og så gjorde han tommel opp med et smil! En fantastisk måte å avlegge et vitnesbyrd på!

Da alle gjestene utenfra hadde gått og det bare var igjen noen av de som bor på huset, gikk strømmen i hele huset. Heldigvis har vi kontroll på hvor lommelyktene i 1. etasje er så ved hjelp av dem og massevis av stearinlys  fant vi ut at det ikke var noe galt med sikringene. En kort tur ut på gaten viste at flere andre hus også var mørklagt. Reparatørene var raskt på plass, så mørketiden varte heldigvis ikke lenge.

Vi er her for våre gjester, og jeg trives veldig godt med å ta imot nye folk, hjelpe dem hvis de har behov for det, bare være her med dem og kanskje bety en forskjell for noen av dem-  Men jammen er det en viktig og spennende bit at jobben å få være sammen med alle de flotte volentørene som kommer hit for å jobbe på huset. For noen få dager siden var vi helt ukjente for hverandre, og nå har vi gjennomført en flott julaften og flere sabbattsmåltider sammen. Mens Tor og Reidar har tatt seg av de store, vidløftige oppgavene som å snu dørstokken på en av verandaene og rydde i hagen, har vi damene funnet hverandre i gode og spennende samtaler i sofakroken. Med strikketøy og kaffekopp har det vært lett å dele erfaringer og tanker med hverandre.

Det har vært veldig kjekt at Torgeir og Elin har vært her en god uke. De har vært på Mega og fyllt bilen med toalettruller og kjøkkenruller, hvetemel og sukker, de har hjulpet i «julestria» og de har vært sammen med gjestene. En dag tok de Tor og meg med på tur til Cæsarea ved havet og opp på Karmel. Koselig dag. De reiser hjem i morgen, så da må vi klare oss uten bil!

Været er et like viktig samtaleemne her som hjemme. Kari som er ansvarlig for vaskeriet er ekstremt opptatt av været og sjekker det nesten time for time! I går forkynte hun at hun kunne få vasket mange maskiner for det var lovet oppholdsvær helt til kl. 02.00. i natt!

I morgen er det helligdag og vi skal ha sabbattskaffe på ettermiddagen. Da skal vi servere smørbrød og kake. I morgen blir det sjokoladekake. Det er siste dag i Hannukka i morgen og ei av de som kommer har lovet å tenne det siste lyset på tradisjonelt vis. Det blir kjekt! Det er kjekt å få et innblikk i jødiske tradisjoner.

Ennå en dag i dette utrolige huset er over! 2. juledag, men vi har ikke markert den, her er den en alminnelig hverdag. Men 1. juledag markerte vi med sein, god og lang frokost og en avslappet stemning der vi bare gjorde det helt nødvendige. Godt!

Julaften gikk mange av gjestene og flere av oss arbeidere på julaftengudstjeneste i Beit Eliahu menighet. Det som nok gjorde mest inntrykk var da juleevangeliet ble lest på 22 språk! Fantastisk!

Vi har fremdeles en del gjester, og venter ennå  noen i løpet av natten.

De siste dagene har det vært tre unge venninner her  –  to fra Norge og en fra Kina.  To av dem har overnattet og den tredje var her på dagtid. Flotte jenter som har vært et positivt innslag i miljøet.

Denne natten har vi en ung mann fra Australia på huset. Vi er usikre på hvorfor han er i Israel, men han skrev seg inn som turist/volentør. Trønderen og bømloværingen holder stand og gir uttrykk for at de trives hos oss.

I går ettermiddag fikk vi uventet besøk av to familier fra Hommersåk  –  fire voksne og fem barn/unge. Veldig kjekt å treffe dem. Og selv om vi ikke kjente hverandre, hadde vi felles kjente og snakket jo samme dialekt!

Vi får mange positive tilbakemeldinger fra gjester som trives hos oss og som setter pris på den spesielle atmosfæren i huset. Det hender nok at vi synes «skrøydet» kan virke noe overdrevent, men vi tar gladelig imot alle kyss og klemmer og godord, og etterhvert takler vi også utsagn som «I love you so much». Vi forstår at de selvfølgelig takker for mat og husrom og hyggelige ord fra oss, men ser også at de takker like mye for muligheten til å møte de andre gjestene og kanskje knytte bånd til noen av dem. Fellesskapet rundt bordet  –  spesielt om kvelden  – er også en unik opplevelse. Folk blir sittende, de prater, de diskuterer, de utveksler e-postadresser og telefonnummer.

Jeg tror nok egentlig at jeg kan brukes til ganske mye, og gleder meg over nye oppgaver og mulighet til å prøve å finne løsninger. Men noen ganger opplever jeg at mennesker rundt meg tillegger meg evner og muligheter jeg absolutt ikke har. Og jeg fikk bokstavelig talt hakeslepp forleden dag da en av våre gjester først takket for gjestfrihet og kjekk julaften og så fortalte at det var en ting til vedkommende ville drøfte med meg. Det kom fram at denne gjesten ønsket seg en israelsk ektefelle og om jeg kunne hjelpe til med det! Jeg mistet munn og mæle og måtte late som jeg tenkte grundig gjennom mulige kandidater! Til slutt måtte jeg innrømme at jeg ikke umiddelbart kom på noen, men at det jo var en mulighet å komme til Beit Skandinavia innimellom og ta en titt!

Rundt lunsjtider i dag kom en dame nærmest ramlende inn og det første hun sa var at jeg måtte redde livet hennes. Hun ble forfulgt av naboer som ville drepe henne. Hun kunne ikke bo i leiligheten sin, så hun måtte få være hos oss. Hun hadde med seg en god del kolli. Jeg spurte hvorfor og hvordan de ville drepe henne, og fikk til svar at de sendte demoner. De ødela eller stjal mobiltelefonen hennes, de tok lommeboken, de ødela det hun hadde i vesken og vannet i vannflasken tryllet de vekk. Hun ble mer og mer oppkavet, gråt og ropte. Etterhvert roet hun seg, men tanken om demoner i huset hos henne slapp henne ikke, og etterhvert som tiden gikk mente hun at det nok var demoner hos oss og. Vi har ikke mulighet til å la syke bo hos oss, men vi kunne jo ikke sende henne ut aleine heller. Men vi er ukjente med systemet i dette landet og har bare akkurat nok kunnskap om psykiatri til å forstå at dette ikke var noe vi kunne håndtere. Meir ble redningen vår! Han fikk kontakt med en av damens bekjente og sammen fikk de ordnet med innleggelse. Da han forlot henne, sendte hun hilsener og velsignelser til oss alle her!

Vår gode venn Dov er syk og var ikke i form til å komme hit julaften, men han ringte og ønsket god jul til oss alle. Jeg ønsket ham god hannukka og han avsluttet vår korte samtale med hans ønske om fred: shalom, shalom, shalom!

I løpet av disse knapt to ukene vi har vært her, har vi møtt mange, flotte, spennende mennesker, og jeg er så takknemlig for muligheten til å bli bittelitt kjent med noen av dem. Alle er personligheter, alle er unike og alle har noe å bidra med.

Så er julaften 2016 historie! Vi har planlagt og snakket om denne kvelden fra vi kom ned hit for en god uke siden, og så var det hele over på tre timer! Men det var heldigvis tre vellykkede, flotte og spesielle timer! 51 mennesker feiret julen på Beit Skandinavia. De aller fleste kjenner vi, men der var noen ukjente også. Vi hadde koldtbord med salater, fenalår, laks og biffpålegg. Og kaffe og fløtekaker pyntet med ferske jordbær! Maten gikk ned på høykant, men beregningen min var heller upresis, så vi må nok spise samme mat i dagevis! Men pyttpytt, det smaker godt og jeg slapp å ha hjertebank av frykt for at ikke alle ble mette! En av våre mannlige gjester bad om oppskriften på waldorffsalaten. Ikke helt lett, det, den er litt slumpete laget.

Hvis en skal bedømme trivselen utfra støynivået, var trisvelen på topp! Alle pratet og alle sang. Dalia spilte fløyte, tre russere spilte og sang russiske sanger og Edna spilte trekkspill. Og alle gjestene deltok i sangen. Vi sang jødiske sanger, russiske sanger, «svisker» og det hele ble avsluttet med «My bonny is over the ocean»!!

For meg var et av høydepunktene da Meir leste innledningen til jødenes hannukka, høytiden som er til minne om oljeunderet i Tempelet litt mer enn et århundre før Kristi fødsel. Denne dagen er den første dagen av i alt åtte dager. Han leste og ba og de jødiske gjestene våre sang med. Vakkert. Det andre høydepunktet var lesingen av juleevangeliet på hebraisk, engelsk og norsk. Alle satt stille og lyttet på ordene «Og det skjedde i de dager …» Julens budskap i julens land  –  til mennesker som ikke har sett at Jesus er den Messias de fremdeles venter på. Det rører meg.

Når vi kommer til pakkedelen av julaften, blir det litt ballargan! Kaos! Mange har med seg gaver til hverandre og til oss, og vi har en gave til hver av gjestene. Jeg hadde heldigvis laget ferdig mange pakker uten navn fordi der alltid dukker opp noen som ikke har meldt seg på! Slik var det i år også. Men alle fikk gave og de så faktisk fornøyde ut!

Nå er huset stille, og jeg kjenner at jeg er trøtt! En god trøtthet, en trøtthet blandet med en følelse av å ha opplevd noe positivt sammen med gamle venner og nye bekjentskaper! Denne kvelden er god å ta med seg videre i arbeidet for Beit Skandinavia fordi den er en illustrasjon på hva Beit Skandinavia er ment å være: et sted der mennesker møtes og opplever magiske øyeblikk sammen.

GOD JUL!

Her sitter vi og roer ned etter en vanlig, travel og innholdsrik dag!  Det er ennå litt tid før det er offisiell leggetid, men gjestene våre har alt funnet sine rom og vi er aleine nede sammen med kattene! Det er godt å avslutte dagen på denne måten  –  spesielt når vi kan tjuvsmake på julebaksten.

Og nå merker vi at det nærmer seg jul! Ca femti gaver er pakket og merket, juletreet tatt fram, julepynt og juleduker er klare og på bordet ligger lister over mat som skal kjøpes og mat som skal lages. «Møteplanen» for julaften er klar og nervene begynner vel snart å vibrere i frykt for at ikke alt skal være klart til lørdag kl. 18.00.! Men uansett hva som mangler eller hva vi ikke får gjort: julen kommer!

Foreløpig har dagene handlet om juleforberedelser og innomhusaktiviteter, men når julen vel og vakkert er over, skal vi nok komme oss ut av huset. Og egentlig har vi aktivitet nok i et hus som dette. I natt har vi ni gjester, men inntil i går var det folk på omtrent alle rommene, så det er nok å holde på med. I løpet av denne uken har vi møtt en ung, norsk dame, en gruppe på ti ungdommer fra en «parskole» i Finnland, danske ungdommer, godt voksne fra USA, England, Tyskland og Norge. Og som alltid kan det bli ganske høylydt rundt bordet.  Ekte Beit Skandinavia atmosfære, altså!

Jeg tror alderen og glemsomheten har innhentet meg. Ihvertfall roter jeg fælt med navnet på den ene av medarbeideren på huset. I stedet for å kalle Gunlaug for nettopp Gunlaug, kaller jeg henne Anlaug, Gunnbjørg eller Anbjørg! Hun er hyggelig nok til å svare uansett hvilket navn jeg bruker, men jeg gremmes! Hva blir det neste? At jeg bytter om på andres navn eller lager et felles navn for alle jeg omgås??

Fremdeles er det litt appelsiner og grapefrukt igjen i hagen og jeg regner med at vi holder oss med egne sitroner så lenge vi er her. Vi var en tur på et mindre marked i dag, og der hadde de store, flotte jordbær! Så nå vet vi hva vi skal pynte fløtekakene med!

Endelig er både jeg og PC’en klar for nye innlegg om stort og smått på Beit Skandinavia! Men bilder blir det ikke  – ihvertfall ikke på noen dager. Pc’en og kameraet nekter å samarbeide så vi må vente på kyndig hjelp. Men det kommer, det kommer!

Vi har alt vært her i flere dager, og føler at vi bare har gått rett inn i det vi reiste fra for 11 mndr. siden. Det har vært mye folk disse dagene, og i natt har vi folk på alle rom. Kjekt.

Vi hadde en god reise med KLM, men hadde litt trøbbel med å komme oss av toget på rett stasjon. Toget stoppet, toget sto og vi sto innenfor lukkede dører. Og dørene forble lukket og ingen konduktør viste seg, så etter noen minutter kjørte toget videre med oss og de andre som hadde tenkt seg av på Hof Ha Karmel. Men på neste stopp fikk vi lov å gå av, og følte oss lykkelige fordi vi nå nærmet oss BS og sengen. Sengen vår ble stående tom den natten fordi en av våre gjester hadde satt sikkerhetslenken på innsiden av døren inn til 3. etg. Og uansett hvor mye vi banket og gjorde oss strenge i røsten, kom ingen oss til unsetning. Så vi tøfflet ned i 1. etg. og sov på to sofaer. Dagen etter kuttet vi av sikkerhetslenken! Dermed er det problemet ute av verden.

Vi har hatt regn de fleste dagene, men ikke så mye at det har flømmet over, heldigvis.

Vi planlegger julefeiring men er vel ennå ikke kommet i stressmodus, selv om småkakelukten har fyllt stuene de siste dagene, og folk ringer og vil være med på julefeiringen. Vi er lovet en kort konsert med russiske sangere og har en fast gjest som vil spille trekkspill og en som vil spille fløyte. Når vi så skal lese juleevangeliet, synge julesanger, åpne pakker og spise, så er vel hele kvelden egentlig full.

Julegavene er ikke i hus, men det kan vel hende at nissen finner fram til oss?