I dag hadde vi rett og slett abstinenser og måtte bare ha en tur til Haifa Canyon! Å komme inn i et stort kjøpesenter som nesten lukter urbant, er en vederkvegelse! Masse folk i hele senteret, kø i alle kasser og stappfulle kafeer gir en opplevelse av å være der ting skjer! Det ble ikke mye handel, både fordi vi tok oss god tid med lunsjen og fordi butikkene stengte to timer tidligere enn det vi regnet med. Men Else handlet litt nødvendigheter. I senterets største Farmacia strente hun direkte til disken med Premier skjønnhetsprodukter og plukket opp krukken med kremen hun bruker. Da dukket ekspeditrisen opp og overtok hele forestillingen! Else ble informert om at hun hadde valgt helt feil krem, den var bare for de unge. Hun måtte ha krukken med kremen for eldre damer. Hun plasserte Else på en stol og gikk igang med å smøre henne inn med gamlekremen. I tillegg fant hun en krem som skulle fjerne brune flekker og poser under øynene. Og dette kunne damen garantere for hun hadde jobbet med dette i 20 år! Og dette betalte hun den nette sum av kr 1000,-

Else før behandlingen

I kveld startet Yom Kippur og vi gikk i synagogen. Vi kom for tidlig, men pratet med et par av damene på galleriet. De fortalte at dette er den store forsoningsdagen. Alle er syndere, men alle er velkomne i synagogen, både tyver og mordere, «You are heartly welcome!» Så lo vi litt sammen. Dette er den helligste dagen for jødene. De faster og de kan ikke kjøre bil, så på veg hjem i kveld gikk vi og alle andre midt i vegen. En spesiell opplevelse der vi på et vis følte oss ett med jødene rundt oss.

Dameferie kan være kjekt  –  når en bare er sammen med de rette damene! Å bli vekket til vellaget frokostbord av blide, snakkesalige venninner er absolutt en positiv opplevelse! Og når de attpåtil tar seg av oppvasken, er livet og ferien tilnærmet perfekt!

Før vi kunne ta toget til Naharia, var vi innom vårt faste apotek for innkjøp av solkrem faktor 50+. Togturen tok omtrent 45 min, og var en koselig opplevelse. Om israels jerbaner er påvirket av oppstyret med min glemte ryggsekk i går, vet jeg ikke, men ihvertfall ble hver annonsering av stasjoner fulgt av en påminnelse om å huske å ta med alle eiendeler.

Vi tok taxi til Rosh Hanikra og var skikkelige turister: spiste is, tok masse bilder, gikk helt inntil grensegjerdet til Libanon, tok kabelbanen ned til grottene og så infofilmen. Det er alltid flott å vandre i de underjordiske/ undersjøiske grottene. Taxituren tilbake til Naharia var helt grei, sjåføren koselig, og prisen ok. Vi trasket litt i gatene, og møtte på sjåføren igjen. Han var veldig smilende og lurte på hvor mye vi hadde betalt ham og hvor mye vekslepenger han hadde gitt oss tilbake. Vi fortalte og viste sedlene han hadde gitt oss, samtidig som en mann ropte noe sint til ham. Vi aner ikke hva dette var, men vi skiltes som venner og vel forlikte.

Leiligheten «vår» er veldig grei og fungerer fint, men idag måtte vi ha hjelp av eieren for å få skrudd av den ene air- conditioneren. Så nå må vi nøye oss med vanlig vindus- lufting.  Det skal nok gå helt bra, i morgen er det lovet litt mindre varme.

Vi avsluttet kvelden i hagen på BEIT SKANDINAVIA. Litt spesielt å være gjester!

Dette har virkelig vært en lang dags ferd mot natt! Eli, Else og jeg kom til Israel tidlig, tidlig i dag morges. Før vi går i gang med vår tre ukers periode på BEIT SKANDINAVIA har vi bevilget oss selv noen dagers ferie. Har leiet en koselig, veldig rein leilighet midt i russerområdet i Haifa, fem minutter fra BEIT SKANDINAVIA.

Vi reiste via Riga. Alt fungerte etter oppsatt ruteplan, flyene var nye og komfortable. Men hvorfor er det ikke mat på flyene lengre? Serveringen og spisingen var en positiv del av underholdningen!

Når reisen fungerte perfekt, må vi stå for dramaene sjøl. Og det var vi ganske gode på i dag! Rigsas flyplass er ganske ny, og passkontrollen ble gjennomført på en grei og rask måte. Vi fortsatte videre mot vår gate da Else bråstoppet: hvor var håndbagasjetrillekofferten  hennes blitt av?? Hun styrtet tilbake mot passkontrollen. Men de dørene kan bare åpnes fra den andre siden. Hun smatt inn da noen kom ut. Kofferten sto der hun hadde glemt den.

Med tid og stunder kom vi oss på toget fra flyplassen til Haifa. En fin tur i et nesten tomt tog. Da alle vel og vakkert var kommet seg i land i Haifa, tok Kari av seg jakken og skulle legge den i ranselen. Men der var ingen ransel! Den sto igjen på toget i full fart mot Naharia! Hyggelig og effektivt stasjonspersonell ordnet opp og 1 1/2 time seinere var ransel og eiger gjenforent!

Resten av dagen har forløpet uten flere drama og vi har kost oss i et fantastisk vær. Passe varmt med en deilig, mild bris. Tok turen til ukens marked på Rambam sykehus. Spiste lunsj blant blodige pasienter, håpefulle selgere, travle pleiere og bekymrede pårørende! Deilig å være tilbake!