DEN FORTAPTE SØNN
Her sitter vi, i varme, tørre Haifa – 32 grader i går, noe mindre i dag – og leser om regn og flom og ødeleggelser på Sør- og Vestlandet. Noen av oss kjenner noen som har fått kjelleren oversvømt og noen har husene sine rett i flomområder og vi føler med dem og alle andre i den situasjonen.
Vi har sittet i hagen, spist pølselapskaus og den israelske versjonen av kanelboller. Nå har de fleste tatt kvelden, men en del sitter i stuen og synger og prater sammen. Huset er stappfullt av barn, unge, voksne og eldre. Hvis vi må, kan vi stappe inn en til på gutterommet og ei på jenterommet. Det er kjekt, hektisk, spennende og litt travelt. Og som alltid er det stas med folk fra mange land. I natt sover det både østerrikere, amerikanere, norske og ei finne. Godt de fleste behersker engelsk og kroppsspråk.
I dag har vi hatt vår halvårlige heiskontroll. Og alt er i orden, men jeg tar fremdeles ikke heisen. Mannen vi hadde kontaktet fordi noen mente komfyren ikke var frisk, ristet på hodet og friskmelde den. Så nå har vi ryddet to «problemer» av veien!
I går var vår første dag på jobb, og den en ble rimelig spesiell. Ved frokosttid ble en skandinavisk mann i 80-årsalderen fulgt til oss av Tor i Beit Eliahumenigheten. Den eldre mannen ble funnet på en benk. Han hadde mistet sine to venner, hadde ikke mobiltelefonen sin og husket ikke hvilket hotell de bodde på.Han kjente til BEIT SKANDINAVIA og ville komme til oss. Politiet ble kontaktet, men de hadde ikke hørt noe fra vennene. Vi gå ham mat og kaffe, men han hadde vansker med å forklare seg og hadde ingen telefonnumre vi kunne ringe. Han hadde en kronisk sykdom som han trengte medisiner for. Vår gode venn apotekeren hjalp oss denne gangen også. Ambassaden ble kontaktet. De undersøkte det de kunne, men fant ingen slektninger. Mette googlet, frittet ut mannen, snakket med ambassaden igjen og fikk etterhvert kontakt med en sønn. Etter mange timer informerte politiet oss om at nå hadde kameratene etterlyst ham og politiet skulle gjenforene dem på politistasjonen. Da de traff hverandre, kalte de ham «den bortkomne sønnen»! To hyggelig politibetjenter hentet ham. Hele dagen vår gikk med til dette, men det var en god opplevelse å kunne hjelpe og veldig tilfredsstillende at vi fikk det til. Mens Mette tok seg av alle telefonene – hun snakker godt hebraisk – brukte jeg tiden sammen med gjesten. Vi hadde noen gode, tildels dype samtaler om bibelen, vår tid, bibeltolking og opplevelser med Gud. Han var en utrolig hyggelig og oppegående mann og gå dagen min et godt løft!
I morgen starter sukkott og vi forbereder samling i hagen for et ukjent antall gjester. Det blir spennende å se hva vi får til!
To flotte politibetjenter
Litt av hage
