I dag har det vært noen utrolige regnbyger så vi regnet med at folk holdt seg hjemme. Men seks av husets venner kom til kaffemåltidet vårt. Det ble noen koselige timer med gode samtaler, latter og oppdatering. Det berører meg alltid når folk deler historien sin med oss, og i dag var det flere som fortalte fra livene sine. Vi er priviligerte som får være her og som får treffe så mange flotte mennesker.

Livet i Haifa og på Beit Skandinavia går sin vante gang. Vi har funnet oss til rette i hverdagsmodus og trives med at julen og alt den medførte er historie. Kattene ser ut til å akseptere oss, selv om de nok til tider synes vi er trege med frokostserveringen! Noen har satt en ekstra lås på døren ut til kattematverandaen, og den er så høyt oppe at jeg ikke rekker den. Så når jeg lager frokost står kattene på utsiden og remjer helt til en av de store kommer og åpner døren for meg! Vi blir veldig opptatt av kattene og et av de heteste temaene er Ladys alder og helse! Hun sover mye, har mistet en del tenner og er mindre amper på oss enn hun pleide. Hun er altså blitt en gammel dame! Simba forsvant og var vekke en hel dag, og vi lurte på om hun hadde stukket hjemmefra for godt eller funnet seg et nytt og muligens bedre hjem. Men så oppdaget vi at hun hadde kommet seg inn i steinbua mens Tor saget ved og hadde døren åpen. Så nå er hun tilbake i folden og passer på at hun får mat først og i begge skålene.

Vi har hatt folk på alle rom noen dager, men nå er halvparten reist og de andre forlater oss i løpet av et par dager. Det har vært en kjekk blanding av kibbutzvolentører og norske turister. Og etterhvert kommer nye gjester til og rommene fylles opp på nytt. Fremdeles ser vi at Beit Skandinavia er liv laga og at folk har bruk for oss.

I morgen er Torgeirs siste dag her og vi skal utnytte ham og bilen til å kjøpe inn store og tunge forbruksvarer. Alltid godt når noen på huset har bil.

I dag har vi forstått at det er vinter og regntid: det har vært noen kraftige regnbyger, lyn og torden og vind med storm i kastene. Bølgene har laget så mye lyd at det rett og slett har vært forstyrrende! Vi måtte ta inn flaggene så ikke vinden skulle rive dem løs. Vinteren her er så høyrøstet og voldsom. Invaderende, liksom.

Vi har avsluttet julen: juletre og julepynt er stablet vekk og huset er det gamle igjen. Det er i grunnen slik vi liker det best.

I dag har det kommet ti nye gjester. Volentører fra Kibbutz Baram og norske turister. Det er en helt spesiell opplevelse å trekke seg litt tilbake og se og høre at folk snakker og ler sammen.

Tor, Torgeir og jeg hadde en tur til Beit Sheen i går. Spennende utgravinger, 20 grader og sol! En flott dag,

Det har vært en del flyaktivitet over området de siste dagene. Vi regner med det er relatert til situasjonen på grensen til Libanon. Så vidt vi vet har de funnet fem tunneler til nå. Håper de finner og stenger alle.

Her er et bilde fra julaften.

Etter travle dager med forberedelse til og gjennomføringen av julaftenprosjektet,kom 1. juledag som et antiklimaks. Fra vi kom hit har det meste dreid seg om julaften og det store selskapet. Vi skal rydde og vaske i skap – etter julaften, vi skal begynne å se på hagen – etter julaften osv. Og alt som skulle gjøres før julaften var relatert til nettopp julaften.

I dag har vi virkelig latt 1. juledag ta oss. Vi har kost oss med rester og med å ikke gjøre noe! Og vi synes vi har fortjent å hvile på våre laurbær. I følge vår gjester og oss selv, var det en virkelig vellykket kveld. Balargan, selvfølgelig!! 53 mennesker i stuene er både synlige og hørbare! Når disse 53 skal gå til buffébordet og tilbake, kan logistikken virkelig bli en utfordring! Men det fungerte! Jeg føler meg så takknemlig for denne kvelden, for alle som kom, for alle godordene, for alle smilene og alle klemmene. Men det som sitter igjen som den største gleden, er balargan- opplevelsen: snakkingen og ståket, fellessangen som ikke alltid var helt samstemt, det ubeskrivelige støynivået som tilsammen skapte en helt spesiell opplevelse av fellesskap og fest. Julefest! Det var også sterkt da Asher ringte Lilly for at hun skulle høre oss synge: » Det som skjer, det skjer…….»

Og nå er julen over og vi tar fått på » etter» !

De siste dagene har vi hatt gjester i alle rom, barn , unge og voksne i alle aldre. Utrolig kjekt når frokostbordet er nesten fullt og huset fylles av latter, gitarspill og smelling med dører!

Fløtekakene fylles

Juletreet i all sin prakt

I dag har vi handlet!!! Torgeir har bil og vi stablet inn så mange poser og esker at det såvidt var plass til Kari’ene! Kjøleskap og kjølerom og fryseskap og matskap er fyllt opp. Så nå må vi vel kunne si av et oppriktig hjerte at » jeg mangler ingenting»!

Signe har gjort en kjempejobb med baking og oppskjæring og Peder har pyntet juletreet så det må være det fineste på Beit Skandinavia noensinne. I tillegg lukter det reint i hele huset. Beina våre verker, hodene  er tomme og øynene  såvidt åpne. God gammeldags førjulsstemning altså!

I morgen og noen dager framover har vi folk i alle rom. Kjekt, selvfølgelig og på listen for julaftenfeiringen står 49 navn. I tillegg har vi 6 – 7 som ikke har gitt tilbakemelding. Hvor mange som bare dukker opp aner vi ikke. Det blir folksomt, varmt og forhåpentlig veldig kjekt.

Med ønske om en velsignet, god og minnerik julehøytid til dere alle!

De har all grunn til å være fornøyde: Messingen er så blank at den skjærer i øynene!

Sabbattsfeiring rett før jul er en dårlig oppfinnelse! Men det ble en flott kveld. Gjenbrukssuppen fikk masse skryt og isen fallt i smak.  Ikke så mange gjester  men samtalen rundt bordet var god og spennende. Når en av våre jødiske gjester opplevde at en av våre norske gjester ga ham full oppmerksomhet og den norske gjesten opplevde samtalen som god  og opplysende, har vi oppnådd noe av det vi ønsker.

Blomsterbutikken » min» er nedlagt så hvordan skal jeg nå kunne pynte til jul?? Plast blomster er ikke et alternativ. Silkeblomster er heller ikke det helt store. Og bougenvilla’ ene i hagen går i rosa- lilla- oransje toner. Kanskje vi skal kalle det alternativ jul og bruke hageblomsten?

Tor og Joneid har pusset all messingen. Og nå lyser det nærmest fra veggen.

Det er vel kanskje fellesskap i å gjøre det samme samtidig ved siden av hverandre?

Kari avduker juletreet!

20. desember og julen er bare noen øyeblikk unna. Stressnivået er fremdeles skremmende lavt og mange «juleting» er fremdeles ugjort. Men lys, servietter og allsangark med julesanger er på plass.

De vanlige dagene blir som regel uvanlige etterhvert som timene går. Tor og jeg startet dagen med å gå til nærmarkedet  Quriat Eliezzer. Da vi spurte en av de ansatte etter kokos og solsikkekjerner forsto han ikke spørsmålet, men da dukket det opp en mann med god engelsk som ville hjelpe. Han fant fram fort og effektivt og så begynte han å prate. Han lurte på hva vi synes om matvareprisene, fortalte hva bonden fikk for melken og hva forbrukeren betalte. Etterhvert spurte han om hvordan nordmenn ser på konflikten mellom jøder og arabere, om hvordan media framstiller situasjonen. Vi hadde en veldig interessant samtale som førte til at vi glemte ost og tranebær! Da jeg endelig kom til kassen med de to tingene, hadde jeg ikke forstått at jeg måtte veie dem selv. Dermed måtte kassadames gjøre det til ergrelse for noen bak meg i køen!

Heisen sluttet å virke i dag og air-condition’en i stuen har gitt oss kald luft når vi har behov for varm. Reparasjon er uforholdsmessig dyrt og uten garanti så vi bestilte en ny. Den blir satt opp lille julaften! Heisfirmaet ordnet opp midlertidig men kommer tilbake med full pakke.

Vi har en norsk familie ned to så barn boende. Utrolig kjekt med barnelatter og spennende samtaler med friske, flotte barn.

Rundt kl 21,30. ringte to gutter fra en kibbutz og ville komme for overnatting om en times tid. De kom og sjarmerte oss!! Den ene kommer fra Sør Afrika og den andre fra USA. Det er alltid spesielt kjekt å kunne ta imot kibbutzungdom.

Kattehuset som står tomt

I dag har det regnet godt

Vi er godt i gang med juleforberedelsene. Har bakt litt og vasket mye  snakker om festmaten, skriver lister og prøver å huske hvordan det var forrige gang vi var ansvarlige for julefeiringen. Men i ettermiddag tok jeg fri og dro til Haifa Canyon, det nærmeste shoppingsenteret. Oppdaget at både Farmacia og den klesbutikken jeg likte best var vekke. Og i de butikkene som er igjen, har de lagt inn lukt i tillegg til den høye musikken som alltid har vært der. Kanskje jeg bør finne meg et annet kjøpesenter.?Men jeg holdt ut til jeg hadde funnet meg en tynn jakke. Boblejakke i 17 – 20 grader er ikke helt behagelig og knalloransje regnjakke passer ikke inn overalt. Det er travelt å handle og blodsukkeret sank så jeg kjøpte en sjokolade og tok en bit og en bit til og…… Og så var der ikke mer. Men jeg tror israelske sjokolader er små og veldig lettspiste!

I kveld kom en av husets unge israelske venner innom og spiste sammen med oss. Jeg serverte arme riddere og alle spiste godt og skrøt av maten. Hun fortalte i klartekst at jo, det smakte godt, hadde en interessant smak, men jeg burde prøvd å ikke få det så svart!! Riktignok var noe av det godt steikt, men ikke brent.  Israelerne er tydelige og rett fram. Kanskje har vi noe å lære?

Og nå har den nye katten fått navn: Simba.

Vår nye nydelige katt

De siste dagene har vi vært litt usikre, kikket rundt oss overalt i huset og hatt hviskende samtaler på soverommet. Vi har lurt på om det skjer noe overnaturlig i huset eller om vi er overvåket. Israel er jo som kjent god på etterretning, og vi kommer tross alt fra et land som ikke er helt på Israels side. For to netter siden våknet vi i firetiden av et ringe- eller plingesignal. Regnet med det var dørklokken og at Joneid åpnet ( vi bor i 3. etg.) Men ringesignalet kom igjen, så vi sprang ned. Ingen folk ved porten. Vi sovnet men ble igjen vekket av det samme signalet. Heller ikke denne gangen var det folk ved porten. Kl fire natt til i dag startet det igjen og holdt det gående resten av natten. Vi sjekket telefoner, nettbrett, røykvarsler og varmepumpe, men alt virket normalt og ingenting tydet på feil på noe av det. Utover dagen begynte vi å grue til å legge oss. Ville de usynlige slå til igjen? Og så kom plingelyden  –  fra Tors nettbrett. Signal om oppdatering!!!  Dermed var vi tilbake i virkeligheten!

Baruh spiste middag med oss og vi fikk en veldig kjekk kveld. Han kjenner Haifas historie så godt, og vi vet nå mye mer om byen vi bor i.

Goliat, vår kjempekatt døde for noen måneder siden. Og da dukket det opp et forskremt, utmagret lite vesen som bare inntok huset og de som jobbet her. Nå er dyret blitt stort, sultent, nydelig og sjarmerende. Og vi prøver å finne navn til den,  Men ingenting passer liksom. Så vi diskuterer videre.

Kvikklunsj, smørbrød og eplekake er en perfekt måte å roe ned etter en flott sabbattskaffe! Og nå kjenner vi at vi er på plass: sabbattskveld med 11 gjester, suppe og god samtale i går kveld og sabbattskaffe i dag med gode Beit Skandinaviavenner, høyrøstet, intens diskusjonssamtale ga den gode følelsen av at her hører vi virkelig til!

Etter at gjestene utenfra hadde gått hjem i går, hadde vi et par flotte og spesielle timer med et par av dem som bor på huset. De har bodd her noen dager mens de besøkte sine israelske venner i Haifa.  De fortalte at deres israelsinteresse førte dem til BS og at gjennom  BS traff de disse vennene som de har hatt et langt, godt og spennende forhold til og som de har fått dele gode, fine og viktige opplevelser med. Og mens de fortalte, fikk jeg en sterk og nesten litt rystende opplevelse av hva BS har vært og er, hva BS har betydd i mange menneskers liv. Når en trekker linjer fra de som har fått førstehånds kjennskap til dette stedet og denne ideen videre til de som er blitt påvirket av dem igjen, kan en ane konturene av noe stort og omfattende. Det er som jeg nesten kjenner velsignelsene som har strømmet herfra til så mange mennesker i Norge, Israel og mange andre land. Og så blir jeg  takknemlig og glad for at jeg og mine er har fått del i denne velsignelsen!

Tredje søndag ( egentlig lørdag) i advent og vi hadde åpent adventhus med smørbrød, eplekake, kakao med krem og tenning av adventslys. Og fordi ingen av oss er de store sangerne, hadde jeg funnet fram sangen «Vårt første lys vi tenner -» på nettbrettet. Men ting går ikke alltid som jeg planlegger, så i kveld tente vi adventslysene mens Sissel Kyrkjebø sang  » O helga natt- «!! Flott selvfølgelig, men det satte oss ikke helt i adventstemning!!

I løpet av kvelden fikk vi avtalt med Baruh at han skal ta med vår nye katt til veterinær for å forsikre oss om at vi ikke får en mengde kattunge å forsørge.