Arkiv for: januar, 2019
PÅ FERIE I EILAT
Så sitter jeg her da, lysvåken og klar for en ny feriedag. Men klokken er bare 02.09. Det er natt. Og helt til klokken 01.02. sov jeg. Men det var før den høylytte og pågående alarmen satte i gang. Og i Israel reagerer en på alarmer, så gangen utenfor rommet ble raskt fyllt opp av mer og mindre påkledde gjester. De søte, velstelte unge damene vi hadde møtt tidligere var litt mindre sofistikerte og striglet enn på dagtid. Og ingen hadde tatt seg tid til å reie håret! Det gikk raskt å konstatere at ulingen og blinkingen kom fra brannvarslingsanlegget. Den døgnåpne resepsjonen som hotellet markedsfører seg med, eksisterer ikke, så der sto vi, gjestene, med mobiltelefoner og ringte hotellets nummer. Brannvesen og politi ble også forsøkt kontaktet. Helt uten respons. Etter en halv time dukket en hotellansatt opp. Han trykket tydeligvis på de rette knappene, for stillheten senket seg igjen over hotellet. Godt det var falsk alarm. Men det gir ikke akkurat trygghetsfølelse å oppdage at verken politi eller brannvesen svarer på henvendelser.
Nå skal jeg finne boken og chipsposen og få noe positivt ut av resten av natten!
MINNEORD
Seinsommeren 2018 sovnet Dov Eindørfer stille inn. Han ble født i 1921 i byen Sevlus i Tjekoslovakia. Seinere ble byen en del av Ungarn og fikk navnet Nagyszøløs.
I 1941 reiste Dov til Palestina.
Dovs historie følger jødenes historie i Europa samtidig som Israels historie er Dovs historie og Dovs historie er Israels historie. Han tok teknisk utdanning som etterhvert ble en akademisk utdanning. Han studerte også en periode i England. Han behersket sju språk.
Dov giftet seg med Hilda og fikk tvillinggutter.
Dov kom til Beit Skandinavia og ble gode venner med Lilly og etterhvert ble han også en spennende venn for mange av oss andre på huset. Vi ble kjent med en mild, stillferdig, kunnskapsrik og hyggelig mann som delte av sine kunnskaper og erfaringer på en veldig spesiell måte. Han var opptatt av å formidle sitt folk og sitt lands historie og satte pris på at så mange av oss var glade i Israel. Han likte også å snakke med unge mennesker og mange av våre gjester har fortalt om spennende og opplysende samtaler med ham.
Han var flere ganger i Norge.
Beit Skandinavia er blitt fattigere etter at Dov døde men jeg og mange andre kjenner oss rike på grunn av det han fikk bety for oss.
Vi lyser fred over Dov Eindørfers gode minne.
Fakta hentet fra Jan Sandviks kompendium: DOVS HISTORIE ER ISRAELS HISTORIE
WHEN IN ISRAEL DO AS THE ISRAELIS –
– MEN å kle meg i boblejakke, skjerf og sokker når gradestokken viser 15 – 16 gr og solen skinner, er å strekke forsøket på å gli inn i miljøet vel langt!! Israelerne fryser og sier at nå er det kaldt, mens vi nyter solen og det vi synes er varmt! Selv de dagene det har styrtregnet, tordnet og blåst, har vi hatt gode temperaturer. Men været har ikke vært helt tilpasset vårt behov for klestørk. Selv om vi henger vasketøyet opp innendørs, er luftfuktigheten så høy at det tar tid å tørke. Heldigvis har vi rikelig av alt.
Denne perioden har vi hatt en flott blanding av norske turister og volentører. Og volentørene kommer fremdeles fra store deler av verden. I natt har vi hatt gjester fra Finnland, Tyskland, USA, Norge og Colombia, alle volentører. Uten at vi har gjort seriøse undersøkelser på det, ser det ut til at kvinnelige volentører skjelden kommer aleine, mens unge menn oftere kommer en og en. Jeg har ikke hørt om andre land som har en så utstrakt bruk av volentører, og Israel benytter volentører i mange sammenhenger. De som er her i natt kommer fra Caspari Center i Jerusalem, to ulike kibbutzer og et senter for mennesker med ulike vansker. Spennende å prate med dem alle, og imponerende at de forskjellige institusjonene får driften til å gå opp ved hjelp av frivillige.
Kari og Jone Varland har overtatt etter Tor og meg, og sammen med Kari Tostensen og Joneid Berge forbereder de nå sabbattsmåltidet. I kveld skal vi være gjester og bare nyte sabbattsatmosfæren uten tanke på om det er nok suppe eller om dessertkaken er steikt!
SHABBATT SHALOM!
OM ATT OG OM ATT ……. OG OM ATT ATT
Det er en utrolig god følelse når en har fått nyvasket sengetøy på snoren og ser at vinden tar tak og kjenner at solen varmer. Og når en så snur seg vekk og de første dråpene treffer, er det nesten som et angrep. Da er det bare å rive alt ned igjen og vente på neste oppholdsperiode. Vinterstid i Haifa har en mange slike opplevelser: opp og ned – om att og om att!
Huset her er jo til for volentører og skandinaviske turister. Og når nye folk står på døren med forventning om en seng, er det en glede og et privilegium. Men så drar de videre, kanskje bare etter en natt. Og da er det på an igjen med bytting av sengetøy, golvvask og tømming av stappfulle søppelkorger. Om att og om att!
Kattene er et veldig viktig innslag i hverdagen vår, men de har også en tendens til å gjenta seg selv: de skriker hvis frokosten drøyer for lenge, de prøver å snike seg inn når vi ser en annen veg, de freser til hverandre og hyler om hjelp når fremmede katter vil stjele maten deres. Adferden deres endres ikke, den er den samme om att og om att!
Vi som er ansvarlige på dette huset opplever at vi gjentar oss selv hele tiden: om att og om att forteller vi nye gjester om husregler, måltider og severdigheter i området.
Til vår store glede kommer mange av volentørene tilbake flere ganger, så om att og om att ser vi kjente fjes. Og om att og om att fryder vi oss over positive tilbakemeldinger.
Om att og om att har vi kommet tilbake til dette huset og om att og om att har vi reist herfra full av nye inntrykk og opplevelser og takknemlige for at vi får være en del av dette. Og om att og om att har vi sagt at «nå er det siste gangen!» Om det blir flere «om att» får tiden vise!
