KARI I ISRAEL

Så sitter jeg her da, lysvåken og klar for en ny feriedag. Men klokken er bare 02.09. Det er natt. Og helt til klokken 01.02. sov jeg. Men det var før den høylytte og pågående alarmen satte i gang. Og i Israel reagerer en på alarmer, så gangen utenfor rommet ble raskt fyllt opp av mer og mindre påkledde gjester. De søte, velstelte unge damene vi hadde møtt tidligere var litt mindre sofistikerte og striglet enn på dagtid. Og ingen hadde tatt seg tid til å reie håret!  Det gikk raskt å konstatere at ulingen og blinkingen kom fra brannvarslingsanlegget. Den døgnåpne resepsjonen som hotellet markedsfører seg med, eksisterer ikke, så der sto vi, gjestene, med mobiltelefoner og ringte hotellets nummer. Brannvesen og politi ble også forsøkt kontaktet. Helt uten respons. Etter en halv time dukket en hotellansatt opp. Han trykket tydeligvis på de rette knappene, for stillheten senket seg igjen over hotellet. Godt det var falsk alarm. Men det gir ikke akkurat trygghetsfølelse å oppdage at verken politi eller brannvesen svarer på henvendelser.

Nå skal jeg finne boken og chipsposen og få noe positivt ut av resten av natten!