Så sitter jeg her da, lysvåken og klar for en ny feriedag. Men klokken er bare 02.09. Det er natt. Og helt til klokken 01.02. sov jeg. Men det var før den høylytte og pågående alarmen satte i gang. Og i Israel reagerer en på alarmer, så gangen utenfor rommet ble raskt fyllt opp av mer og mindre påkledde gjester. De søte, velstelte unge damene vi hadde møtt tidligere var litt mindre sofistikerte og striglet enn på dagtid. Og ingen hadde tatt seg tid til å reie håret!  Det gikk raskt å konstatere at ulingen og blinkingen kom fra brannvarslingsanlegget. Den døgnåpne resepsjonen som hotellet markedsfører seg med, eksisterer ikke, så der sto vi, gjestene, med mobiltelefoner og ringte hotellets nummer. Brannvesen og politi ble også forsøkt kontaktet. Helt uten respons. Etter en halv time dukket en hotellansatt opp. Han trykket tydeligvis på de rette knappene, for stillheten senket seg igjen over hotellet. Godt det var falsk alarm. Men det gir ikke akkurat trygghetsfølelse å oppdage at verken politi eller brannvesen svarer på henvendelser.

Nå skal jeg finne boken og chipsposen og få noe positivt ut av resten av natten!

I dag har det vært noen utrolige regnbyger så vi regnet med at folk holdt seg hjemme. Men seks av husets venner kom til kaffemåltidet vårt. Det ble noen koselige timer med gode samtaler, latter og oppdatering. Det berører meg alltid når folk deler historien sin med oss, og i dag var det flere som fortalte fra livene sine. Vi er priviligerte som får være her og som får treffe så mange flotte mennesker.

Livet i Haifa og på Beit Skandinavia går sin vante gang. Vi har funnet oss til rette i hverdagsmodus og trives med at julen og alt den medførte er historie. Kattene ser ut til å akseptere oss, selv om de nok til tider synes vi er trege med frokostserveringen! Noen har satt en ekstra lås på døren ut til kattematverandaen, og den er så høyt oppe at jeg ikke rekker den. Så når jeg lager frokost står kattene på utsiden og remjer helt til en av de store kommer og åpner døren for meg! Vi blir veldig opptatt av kattene og et av de heteste temaene er Ladys alder og helse! Hun sover mye, har mistet en del tenner og er mindre amper på oss enn hun pleide. Hun er altså blitt en gammel dame! Simba forsvant og var vekke en hel dag, og vi lurte på om hun hadde stukket hjemmefra for godt eller funnet seg et nytt og muligens bedre hjem. Men så oppdaget vi at hun hadde kommet seg inn i steinbua mens Tor saget ved og hadde døren åpen. Så nå er hun tilbake i folden og passer på at hun får mat først og i begge skålene.

Vi har hatt folk på alle rom noen dager, men nå er halvparten reist og de andre forlater oss i løpet av et par dager. Det har vært en kjekk blanding av kibbutzvolentører og norske turister. Og etterhvert kommer nye gjester til og rommene fylles opp på nytt. Fremdeles ser vi at Beit Skandinavia er liv laga og at folk har bruk for oss.

I morgen er Torgeirs siste dag her og vi skal utnytte ham og bilen til å kjøpe inn store og tunge forbruksvarer. Alltid godt når noen på huset har bil.

I dag har vi forstått at det er vinter og regntid: det har vært noen kraftige regnbyger, lyn og torden og vind med storm i kastene. Bølgene har laget så mye lyd at det rett og slett har vært forstyrrende! Vi måtte ta inn flaggene så ikke vinden skulle rive dem løs. Vinteren her er så høyrøstet og voldsom. Invaderende, liksom.

Vi har avsluttet julen: juletre og julepynt er stablet vekk og huset er det gamle igjen. Det er i grunnen slik vi liker det best.

I dag har det kommet ti nye gjester. Volentører fra Kibbutz Baram og norske turister. Det er en helt spesiell opplevelse å trekke seg litt tilbake og se og høre at folk snakker og ler sammen.

Tor, Torgeir og jeg hadde en tur til Beit Sheen i går. Spennende utgravinger, 20 grader og sol! En flott dag,

Det har vært en del flyaktivitet over området de siste dagene. Vi regner med det er relatert til situasjonen på grensen til Libanon. Så vidt vi vet har de funnet fem tunneler til nå. Håper de finner og stenger alle.

Her er et bilde fra julaften.

Etter travle dager med forberedelse til og gjennomføringen av julaftenprosjektet,kom 1. juledag som et antiklimaks. Fra vi kom hit har det meste dreid seg om julaften og det store selskapet. Vi skal rydde og vaske i skap – etter julaften, vi skal begynne å se på hagen – etter julaften osv. Og alt som skulle gjøres før julaften var relatert til nettopp julaften.

I dag har vi virkelig latt 1. juledag ta oss. Vi har kost oss med rester og med å ikke gjøre noe! Og vi synes vi har fortjent å hvile på våre laurbær. I følge vår gjester og oss selv, var det en virkelig vellykket kveld. Balargan, selvfølgelig!! 53 mennesker i stuene er både synlige og hørbare! Når disse 53 skal gå til buffébordet og tilbake, kan logistikken virkelig bli en utfordring! Men det fungerte! Jeg føler meg så takknemlig for denne kvelden, for alle som kom, for alle godordene, for alle smilene og alle klemmene. Men det som sitter igjen som den største gleden, er balargan- opplevelsen: snakkingen og ståket, fellessangen som ikke alltid var helt samstemt, det ubeskrivelige støynivået som tilsammen skapte en helt spesiell opplevelse av fellesskap og fest. Julefest! Det var også sterkt da Asher ringte Lilly for at hun skulle høre oss synge: » Det som skjer, det skjer…….»

Og nå er julen over og vi tar fått på » etter» !

De siste dagene har vi hatt gjester i alle rom, barn , unge og voksne i alle aldre. Utrolig kjekt når frokostbordet er nesten fullt og huset fylles av latter, gitarspill og smelling med dører!

Fløtekakene fylles

Juletreet i all sin prakt

I dag har vi handlet!!! Torgeir har bil og vi stablet inn så mange poser og esker at det såvidt var plass til Kari’ene! Kjøleskap og kjølerom og fryseskap og matskap er fyllt opp. Så nå må vi vel kunne si av et oppriktig hjerte at » jeg mangler ingenting»!

Signe har gjort en kjempejobb med baking og oppskjæring og Peder har pyntet juletreet så det må være det fineste på Beit Skandinavia noensinne. I tillegg lukter det reint i hele huset. Beina våre verker, hodene  er tomme og øynene  såvidt åpne. God gammeldags førjulsstemning altså!

I morgen og noen dager framover har vi folk i alle rom. Kjekt, selvfølgelig og på listen for julaftenfeiringen står 49 navn. I tillegg har vi 6 – 7 som ikke har gitt tilbakemelding. Hvor mange som bare dukker opp aner vi ikke. Det blir folksomt, varmt og forhåpentlig veldig kjekt.

Med ønske om en velsignet, god og minnerik julehøytid til dere alle!

De har all grunn til å være fornøyde: Messingen er så blank at den skjærer i øynene!

Sabbattsfeiring rett før jul er en dårlig oppfinnelse! Men det ble en flott kveld. Gjenbrukssuppen fikk masse skryt og isen fallt i smak.  Ikke så mange gjester  men samtalen rundt bordet var god og spennende. Når en av våre jødiske gjester opplevde at en av våre norske gjester ga ham full oppmerksomhet og den norske gjesten opplevde samtalen som god  og opplysende, har vi oppnådd noe av det vi ønsker.

Blomsterbutikken » min» er nedlagt så hvordan skal jeg nå kunne pynte til jul?? Plast blomster er ikke et alternativ. Silkeblomster er heller ikke det helt store. Og bougenvilla’ ene i hagen går i rosa- lilla- oransje toner. Kanskje vi skal kalle det alternativ jul og bruke hageblomsten?

Tor og Joneid har pusset all messingen. Og nå lyser det nærmest fra veggen.

Det er vel kanskje fellesskap i å gjøre det samme samtidig ved siden av hverandre?