EN HELT VANLIG UVANLIG DAG
Vi møter stadig uventede og spennende opplevelser, så det er vanlig her. Men dagen i dag har gitt så mange inntrykk at det egentlig ikke skulle vært plass for dem på en dag!
I formiddag kom en av husets gode venner hit med ni av sine 16 år gamle elever. I tillegg til sin lærerkollega hadde hun invitert to venner som begge var blitt bedt om å fortelle om Beit Skandinavias historie og ide. Jeg skulle dra dette sammen, ønske velkommen og svare på spørsmål, men elevene forsto ikke engelsk, så jeg var i grunnen overflødig! Jeg fikk ihvertfall servere rundstykker og vaffler! Enten var elevene veldig sultne eller så fallt den norske maten i smak! Mesteparten forsvant – også alt med brunost! En av elevene spurte riktignok om hun kunne få sjokolade, så hun var antagelig ikke helt fornøyd med kosten!
Jeg hadde en merkelig følelse av å ikke ha kontroll! Masse fremmede mennesker på «mitt territorium» som fortalte om mitt sted – og jeg forsto ikke ett ord! For alt jeg vet kan de ha drevet propaganda for et ytterligående politisk parti eller lagt opp til en protestmarsj mot nordmenn i Israel!! Jeg vil nok aldri få vite hva elevene virkelig fikk høre!!
Da vi såvidt hadde fått denne gruppen ut av huset, dro en del av oss til Rambam sykehus for å få se det nye underjordiske sykehuset. Vi fikk en flott innføring i noe av det sykehuset arbeider med, både innen forskning og vanlig sykehusdrift. Sykehuset er en del av Israels offisielle helsevesen og staten dekker alt sykehuset blir pålagt å arbeide med. Men det sykehuset selv ser er viktig å arbeide med i tillegg, og som de selv synes er nødvendig, blir ikke dekket av staten. Det må de selv skaffe midler til, og har et godt og bevisst gaveprogram. MIFF i både Oslo og Stavanger bidrar i dette Veldig spennende. Men det mest spennende var omvisningen på det underjordiske sykehuset. Jeg vet ikke helt hva som var mest imponerende, men det som berørte meg mest, var nok dusjene som skal benyttes til desinfeksjon av personell og materiell i en kjemikaliekrig eller ved epidemier. Omviseren vår trakk paraleller til 2. verdenskrig da jødene ble dusjet til død mens en nå har klargjort dusjer til liv. Til vanlig er de tre etasjene parkeringshus for 1500 biler men ved en krise gjøres dette om til sykehus med plass til 2000 sengepasienter i løpet av 72 timer. Via heiser og underjordiske ganger vil pasientene fra de forskjellige avdelingene bli fraktet ned. Vi vandret der nede og så hvordan alt teknisk var felt inn i hovedvegger og skillevegger, til og med toaletter var gjemt bak plater festet med et par skruer. Dusjene var innstallert, men dusjhodene skulle monteres ved behov.
Innimellom disse «hovedbegivenhetene» har det strømmet på med folk som ville ha en seng eller som bare ville hilse på. Lilly reiser hjem på fredag, så de fleste var innom for å ønske god tur hjem. Og helt til nettet sluttet å fungere, var begge telefonene i full aktivitet. Og som om ikke dette var nok, bestemte de mannlige arbeidsfolkene seg for at dette var dagen da kjøkkentaket skulle repareres! Det gjorde middagslagingen noe problematisk, så vi bestillte pizzaer! Godt og enkelt! Vi beregnet ikke helt godt, så det blir oppvarmet pizza til lunsj i morgen! I morgen tidlig skal de begynne arbeidet kl 05.00. for å få unna så mye som mulig før frokost! Så kanskje vi får kjøkkenet tilbake før vi skal til med middag???
Gjestene tar alt dette med godt humør, heldigvis og vi som skal holde driften i gang klarer også å se det festlige i rotet og støvet!
Ikke alle som kommer hit er like lette å håndtere, så innimellom må vi ta noen litt vanskelige avgjørelser, og det skjedde i dag. Jeg er glad vi er flere som kan være med å vurdere og til slutt bestemme hvordan vi skal løse situasjonen.
Bilder:
Fra et demonstrasjonsrom som også tas i bruk ved en krise.
Dusjer
Hele gruppen sammen med omviser Debbie
