Tor studerer kartet.

1. mars  –  og vi skal sove vår siste natt på Beit Skandinavia for denne gang! Det er med blandete følelser vi pakker koffertene, rydder i skapene og vasker rommet «vårt»! Vi gleder oss til å reise hjem og komme i gang med det norske livet igjen. Samtidig har jeg ikke lyst å reise herfra. Vi har det så godt her, har hatt så mange gode, spennende og spesielle opplevelser, vi har knyttet sterkere bånd til dem vi kjente fra før og vi har truffet nye mennesker som har gitt oss mye glede. Men nå reiser vi altså fra det vi opplever som vårt hjem her i Haifa til vårt egentlige hjem i Sandnes. Vi er priviligerte!

I kveld da jeg satt ute på en av terrassen, uten jakke i en deilig temperatur, oppdaget jeg katten vår i full fart opp i et tre og ned igjen i et mer rolig tempo. Tror aldri den katten har gjort slike sprell før, hun er lat og nesten litt satt! Katten har forandret seg veldig under vårt regime: hun er ute mesteparten  av dagen og hele natten. Hun kommer inn og spiser og ligger et par korte økter på en stol før hun går ut igjen. Og hun ber om å få gå ut!! Og når vi mener det er på tide at hun kommer seg ut, er det bare å be henne gå, så går hun! Hun ser ikke på sofaen en gang, og hun lager nesten ikke lyd! Men hun er blitt mer kosete, kommer og krever oppmerksomhet og klapp og det hender hun holder seg i nærheten av andre katter, og vi har til og med sett henne løpe! Så vi reiser fra en tilnærmet lykkelig katt!

Vi får definitivt ikke prøve heisen denne gangen. De jobbet mandag og en kort stund på  tirsdag, men det er langt fram før den er ferdig, så vi får fremdeles smøre oss med tålmodighet!

Vi har hatt to usedvanlig enkle måneder: ingen alvorlig syke, ingen misfornøyde gjester eller store reparasjoner. Men vi har hatt ganske mye folk, og særlig de siste ukene har det nærmest strømmet inn gjester  –  veldig mange unge. Og det er en opplevelse å sitte ved et fullt kveldsbord og høre på alle de pågående samtalene, og se at maten vi har laget forsvinner. Ved frokostbordet har vi lest fra Salmenes Bok, og det er en like god opplevelse hver dag å få dele ut bibler på forskjellige språk og oppleve at de virkelig følger med på det vi leser.

For et par dager siden hadde vi bl.a. en ung dame fra Kina boende her. Hun fortalte at hun var en frukt av europeiske misjonærers forkynnelse.

Og nå reiser vi snart hjem med en opplevelse av å ha gjort nyttig arbeid og med mange gode minner. Men først skal vi ha en 12 dagers ferie.

Katta vår!

Felles innsats! To.r og Målfrid i aksjon