Bare en dag igjen av denne perioden! Tiden har gått utrolig fort og vi har opplevd veldig mye. I natt reiser styret hjem etter noen veldig produktive dager med maling, rydding og pynting. Noen styresaker er også behandlet., så det er absolutt grunn til å være fornøyde!

Fem uker på dette stedet setter sine spor og noen av sporene vil sitte i lenge. Som for eksempel dagens frokost. Vi har besøk av tre unge volentører fra Kibbutz Baram, to kristne jenter fra Sør Korea og en jøde fra Brasil. Da Torgny hadde lest og bedt for dagen, sier han spøkefullt til disse jentene:»Og så får vi en sang av dere!» Hvorpå den ene av dem finner fram telefonen sin, blar opp til rett side, forteller at hun er kristen og at hun vil synge en sang om det. Så synger hun nydelig på et språk som vi ikke forstår, men som vi likevel opplever som forståelig! Vi norske synger så «Navnet Jesus blekner aldri,» og til slutt synger vi samstemt på to språk «Amasing grace – » En flott opplevelse.

Hver fredag må jeg innom «blomsterdamen min» og handle friske blomster til sabbatten. Forleden kveld var vi invitert hjem til et av Beit Skandinavias vennepar og jeg kjøpte blomster. Da blomstene var nydelig pakket, men ikke betalt, legger butikkeieren armen i min arm og drar meg ut. Arm i arm tropper vi opp i nabobutikken der blomsterdamen «taler» og ekspeditøren i butikken oversetter noe slikt som: Israelerne har ikke tradisjon for å pynte med friske blomster. Jeg er hennes beste kunde og hun er glad for at er her. Jeg benytter anledningen til å rose hennes buketter og oppsatser og at jeg er veldig fornøyd med å ha funnet henne! Så går vi tilbake til hennes butikk  –  arm i arm  –  og jeg betaler og tar buketten! I dag fortalte jeg  –  med få, engelske ord og fakter  –  at nå reiser jeg hjem. Hun svarer på russisk og med fakter at hun forstår, spør om jeg kommer tilbake og ønsker meg god tur hjem og håper jeg blir kvitt forkjølelsen min  fort! Vi sa på gjensyn og shabbat shalom! Jeg håper hun tjener så mye at hun kan holde butikken åpen til jeg kommer igjen! Kari og Torbjørg har sagt at de vil følge opp mine fredagsbesøk.

Det er visst absolutt på tide at vi reiser. Jeg har oppdaget verdens beste fløtekarameller og de kan kjøpes i en butikk bare en halvtimes fottur herfra! Jeg har ikke helt forstått vitsen med all den vandringen folk bedriver, men med en slik karamell-gulerot kunne jeg gått hver dag! Men slik kan jeg jo ikke fortsette, så det er virkelig godt vi drar videre nå. På søndag reiser vi til Netanya. Der skal vi være til vi reiser hjem ut i neste uke. Har funnet et hotell nede ved stranden og gleder oss til rolige og late dager.

Dalia er flink å finne på kjekke ting vi kan gjøre sammen. I går tok hun meg med til Rambam sykehus og det medisinske fakultetet der. Kikket oss rundt og handlet litt i bokhandelen der. Vi spiste lunsj i sykehusets kaffeteria, tok bussen et stykke sydover og gikk tilbake til Beit Skandinavia. Det var flott vær, så vi satte oss på en benk, pratet og solte oss og så tok Dalia fram fløyten og spilte noen nydelige melodier, litt fransk, litt russisk og litt jødisk. Det var en veldig god opplevelse. Jeg kjente jeg slappet helt av og bare var. Da vi snakket sammen i dag, fortalte Dalia at hun hadde hatt samme opplevelse.

Gjennom Beit Skandinavia har vi truffet så mange flotte, spennende mennesker og forleden var vi bedt hjem til Edna og Vidar og hadde en fin kveld med fantastisk mat og koselug prat. Vidar er ikke helt fornøyd med at stormen som har rast på Vestlandet er oppkallt etter ham. Han er ikke engang blitt spurt om det er greit!!

De tre andre vi har jobbet sammen med nå, er her for første gang. Vi kjente ikke hverandre fra før, men det har vært veldig kjekt å bli kjent med dem, og det har vært godt å oppleve at vi samarbeider godt og trives sammen.De skal være her ut januar, og vi håper de får gode dager med litt spenning og mye glede!

Noen ganger kjenner vi på smerte og uro etter møter med mennesker. I dag har jeg vært lei meg og bekymret for en godt voksen, arabisk mann som kommer innom av og til. Vi har kjent ham veldig lenge. Den første tiden kom han gjerne påvirket av et eller annet, vi tok ham i å rote rundt i gjesters saker, han tigget og var egentlig ikke noe hyggelig bekjentskap. For fem år siden ble han frelst, tok et bibelsk navn og sluttet å drikke og ruse seg. Han forteller at på disse årene har han fallt to ganger, men kommet seg på beina igjen og takker Jesus for det. I dag kom han en tur igjen, og virket påvirket av et eller annet. Han virket lei og motløs. Seinere i dag ringte han, og da var det tydelig at han ikke var edru. Det er trist.

Lilly pleier å si at vi alltid har et hjem her i Israel, og nå, rett før perioden vår er ute, er jeg takknemlig for akkurat det. Det er ikke avskjed, men «le hitraåt»  =  på gjensyn! Jeg er på en måte medeiger i dette fantastiske stedet, og får ha «et hjem langt hjemmefra» her i Bat Galim. Det er en gave og en tillitsærklæring.

5/7 av Beit Skandinavias styre har vært her en ukes tid, og det merkes på mange måter: de høres, de sees og de luktes! Skal en holde seg strengt til sannheten, så er det ikke styremedlemmene selv som lukter, men malingen de har smurt ut over en del vegger i 2. etasje!! De har ryddet, sortert, kastet og altså malt. De er ikke helt ferdige ennå, men så langt ser det ut til at resultatet blir flott.

I dag tok vi oss fri og leiet Igor til å kjøre oss en tur til Gallilea. På kibbutz Baram ble vi tatt imot av Leora som viste oss rundt. Vi fikk se hallene hvor eplene ble sortert og pakket, vaskeriet og rommet til en dansk volentør, og hun fortalte om kibbutzideen og sine erfaringer som kibbutzmedlem.  Vi hadde bedt om å få spise lunsj i spisesalen deres og da vi spurte hva det kostet og hvordan vi skulle betale, fikk vi til svar: «Den dagen Beit Skandinavia begynner å ta betalt skal kibbutz Baram ta betalt av gjester fra Beit Skandinavia.» Hun fortalte om flere hendelser der Beit Skandinavia hadde betydd veldig mye for folk som er tilknyttet kibbutz Baram. Godt å høre at dette huset fremdeles har betydning for mange.

Vi kjørte innom Safed og vandret litt i gatene. Dette skal være byen Jesus henviste til da han snakket om at en ikke kan skjule en by som ligger på et fjell. Vi avsluttet turen i Tiberias. Det er alltid kjekt å komme til denne byen, men idag var den nesten folketom og restauranteierne var heller tamme i sine forsøk på å piske oss inn i nettopp deres spisested. Vi fant oss en koselig liten kafe der vi fikk god kaffe og litt å bite i.

Vi kom hjem til Kari Varlands gode lapskaus. Det er fem unge volentører på huset disse dagene. De representerer USA, Finnland, Polen og Tyskland. Kjekke unge damer som bruker fridagene sine til å se seg rundt i vårt område.

Vi føler oss trygge og reiser dit vi vil uten å være nevneverdig bekymret for at det skal skje noe. Men vi ble litt betenkte da vi fikk nyheten om terrorbilen i Jerusalem for et par dager siden. To av våre arbeidere var i Jerusalem den dagen. Nå kom de heldigvis trygt hjem igjen, men fire soldater ble drept og et ukjent antall skadet. Det er skremmende og uforståelig at noen kan være så kyniske at de styrer bilen inn i en folkemengde med det formål å drepe så mange som mulig. For meg ble det en god og styrkende opplevelse at før Igor startet bilen idag, foldet han hendene og bad høyt om Guds beskyttelse på turen vi skulle legge ut på. Vi kjørte 30 mil idag uten noen form for drama.

Været har vært veldig skiftende den tiden vi har vært her: mye regn, kaldt, torden, storm og soldager innimellom. I dag lovet Yr.no oss opptil 18 grader så jeg droppet både stilongs og ulltrøye. Det var en veldig dum avgjørelse for jeg frøs omtrent hele dagen! De andre hadde også trodd på Yr og var gjennomkalde. Men da var det nydelig å komme hjem til varme på peisovnen og god, varm te.

«Hør Israel, Gud er en – » Kort tekst og nydelig melodi gjør dette til en av mine favorittsanger. Vi sang den og andre gode, kjente israelske sanger ved sabbattsbordet i kveld. Det var ikke så mange i kveld, men vi hadde en fin, avslappet, hyggelig og lærerik feiring. Daglig leder og fem av sju fra Beit Skandinavias styre er her nå, og de både høres og viser godt igjen! Kjekt å ha dem her! Vi skal gjøre litt småjobber og få et totalinntrykk av huset og situasjonen.

Vi har hatt en veldig fin dag med rundt 18 gr på det varmeste. Jeg satt ute en stund og kuttet grønnsaker til suppen.I morgen skal det visst også bli fint  –  til stor glede for vaskeriansvarlig!

Vi kan vel ikke si at det har hendt de store tingene på vår lille flekk av jorden, men vi har fått med oss at israelerne slett ikke er begeistret for at Trump vil flytte USAs ambassade til Jerusalem. Palestinske ledere truer med at det vil ikke skje i stillhet og Israel synes ikke et slikt spørsmål er viktig nok til at det skal bli krig av det.

Vi har hørt noe om et dobbeltdrap her i Haifa. Det skal visstnok være ortodokse jøder som har tatt livet av to mennesker fordi de ikke lever kosher. Men som sagt, dette er noe vi har hørt og ikke fått bekreftet.

Nå skriker sjakalene oppi her. Dalia fortalte i dag at de kommer helt inn i byen og tar katter! Lite hyggelig! Men våre katter går helt sikkert fri, de holder seg helt inntil huset de korte stundene de ikke ligger i kurvene sine ved ovnen! Tror forresten ikke at de har forstått hva vi forventer av dem: holde mus og verre dyr borte fra vårt hus og vår hage. De spiser seg mette på spesialblandingen. Tror ikke de ville kjent igjen en mus om de møtte på en! Men de er jo ikke helt unge noen av dem, og de bør vel gjerne pensjonees snart?

Fredag er på full fart mot lørdag, og det er tid for noen timers av søvn.

Mange av våre gjester kommer uanmeldt, og vi finner en plass til dem uansett hvor fullt her er. Ingen blir kastet ut. Men to ganger nå har en av naboene våre ringt på porten og med mange   –  for oss uforståelige   –   ord og store fakter har hun marsjert inn i huset, gjennom stuen og ut verandadøren og direkte til steinbua. Og da hører vi det hun har hørt: en katt som nærmest skriker! Når vi åpner døren hører vi fortvilt mjauing og innimellom sykler og hagemøbler sitter en liten, nydelig kvit og svart katt! Og vi er nødt å kaste den ut, vi har alt to katter og har ikke plass eller kapasitet til ennå en. Men jeg skulle virkelig ønske å bytte ut store, late, altetende Goliat med dette nydelige vesenet som har valgt ut vår lagerbu! Tor har arbeidet med veden de siste dagene og hatt døren åpen. Da har kattungen benyttet anledningen til å  komme seg inn. Det er så absolutt ikke i Beit Skandinavias ånd å kaste noen på gaten, men denne gangen må det visst være slik!

Det er vaktskifte på huset i disse dager. Idag reiste Kari fra Sandnes og idag kom Kari og Jone fra Tau. Kari har vært her en måned og den nye Kari og hennes mann skal være her ca en måned. I tillegg skal Torbjørg fra Gausel være ut januar. Så vi vil fortsatt være godt bemannet. I morgen reiser Gunnlaug og Reidar fra Randaberg. De har også vært her ca en måned. Alle de tre som reiser hjem nå, har gjort en god jobb og betydd noe for miljøet her.

Det er vinter og regntid, og vi har virkelig fått kjenne hvilken årstid  det er. Det har regnet og haglet, blåst og stormet, og lynet og tordenen er både kraftigere og lysere enn hjemme. Men innimellom har det vært fine dager med sol og vindstille. Og temperaturen er høyere enn hjemme, opptil 15 – 16 grader midt på dagen. Men morgenene er kalde, så jeg starter hver dag med ull-stillongs og ulltrøye.

Akkurat nå kom Michael inn. Han har deler av studiene sine på Rambam Hospital og overnatter her to til tre netter i uken. I dag kom han med sjokolade og forleden dag fikk han Torbjørg til å love å strikke sjal til seg! Han skal kjøpe garnet selv og ta det med neste gang han kommer! Han vet godt hvordan han skal sjarmere eldre damer!

2016 er over og vi skriver 2017! Et helt nytt, ubrukt og ukjent år ligger foran oss. Spennende å møte de nye dagene.

Vi hadde den vanlige lørdagskaffen i går. Våre jødiske gjester er ivrige etter å vise sin kultur og tradisjon og igår leste de bønnen for det siste hannukkalyset.  Alle de åtte lysene ble tent ved hjelp av «tjenerlyset». Vi lot lysene brenne helt ned og så er hannukka over for dette året. Gjestene våre ville høre norske sanger så vi sang et par julesanger og «Den fyrste song eg høyra fekk». Etter første vers i alle sangene nynnet alle med og Dalia spilte fløyte til. Det var rett og slett fint!

Presis kl. 00.00. ble det skutt opp noen få rakketter. Israel starter sitt nye år i september, så det var antagelig en del av den arabiske befolkningen som feiret i går.

I dag har Tor og jeg vært aleine på huset. Vi sendte de andre på tur til Beit Shaan. I morgen skal de på biltur med husvennen Vidar. Han tar dem med til Gallilea og Golan. Og dagen etter er det hjemreise for Gunnlaug, Reidar og Kari så det er siste sjanse for utflukter for dem.

Tor har gebursdag i dag og vi feiret med fløtekake. Den må ha vært god, for selv om vi bare var sju stykker til kaffen, er det bare et lite stykke igjen! Men nå er det slutt på feiring og festing, nå er det hverdager og arbeid som gjelder. Om et par dager kommer det to nye volentører, så da er vi fulltallige igjen. Både de som reiser, Torbjørg som skal være her hele januar og de to nye er rogalendinger, så vi skal ihvertfall ikke få språkvansker!

I natt er vi bare norske på huset. Fire gjester og vi seks som holder huset. Kjekt å kunne kommunisere uten å leite etter engelske ord og uttrykk.