Irriterende at jeg ikke får til dette med bilder, men nå er det nå slik. Dermed får jeg jo ikke lagt ut bilder av min nye beundrer! Min nye beundrer er brun og kvit, har hale og fire bein og lyder navnet Lassie! I følge matmor er jeg en av svært få hun setter så voldsomt pris på som meg! Hun logrer og svinser og prøver å slikke meg, legger beina i fanget og har til og med satt seg i fanget mitt! Men jeg må dessverre medgi at absolutt ikke er gjensidig! Blir spennende å se om hun husker meg neste gang vi treffes.

Jeg har masse mygg på soverommet mitt, så endelig kan jeg ta i bruk myggoljen min!! Den har stått her som en trussel mot myggen og en trøst for meg! Men nå er den altså i bruk, og jeg ser faktisk myggen sveve rundt meg, men de stikker ikke! Den rare lukten jeg omgir meg med nå, er altså den helt rette for å holde myggen på avstand!

Vi har fullt hus og stormende jubel omtrent hver dag. Folk av alle slag og alle kjønn fyller huset med snakk, latter og glede. En nydelig polsk to-åring stråler opp når han ser meg og roper «baba» (bestemor). Noen har vært mange ganger i Israel og noen er her for første gang, og alle opplever landet som spennende, kontrastfyllt og overraskende.

Vi har et ganske løssluppent personale for tiden: mye latter, pussige utsagn, festlige påfunn og imponerende arbeidskapasitet. Stort sett forstår vi hverandre også, selv om jeg nok kjenner meg litt på utsiden sammen med dem. Det er nemlig ikke lett å tolke alt når tre trøndere og en nesten-trønder, holder hardt på å snakke sin dialekt! Men dette har også gått bra, så med tålmodighet og  velvilje skal jeg  tolke det aller meste!

I morgen skal vi kjøpe nytt kjøleskap. Må ha et skikkelig, stort på trappen, slik at vi får plass til alt! Og så kan vi begynne å tenke på 17. mai. Gleder meg til det.

Så er 1. mai 2015 snart over. Vi har ikke sett noen markering av dagen, men så har nå vi vært mest opptatt av at det er shabbat og alt som følger med den dagen. Og shabbaten har vi som vanlig feiret sammen husets gjester og folk fra Haifa. Vi var 27 rundt bordet og da festen nærmet seg slutten og folk begynte å gå hjem, dukket det opp fire unge gutter. De er volontører i en kibbutz i Negev-ørkenen. Vi hadde heldigvis et rom til dem så de slapp å ligge på terrassen slik de kunne tenke seg. Terrassen var forresten alt opptatt. En  familie med tre jenter hadde tatt den i bruk  –  etter eget ønske!

I natt har vi seks volontører fra Korea, unge flotte gutter, her er tre danske jenter og tre barn pluss folk i helt andre aldersgrupper. Det er et utrolig spennende hus, og det aller kjekkeste med å være her, er å komme i kontakt med så mange flotte og interessante mennesker.

I dag kom May Leen og Laila, så nå er staben komplett, altså fem godt voksne mennesker. Men noe må ha hengt seg opp på et vis, for jeg blir altså aleine her med tre trøndere og en halvtrønder! Jeg har jo ikke noe imot trøndere, selvfølgelig, men jeg kan nok lett få et språk- og kommunikasjonsproblem! Godt vi har engelsk som felles dialekt!

Vi har et utrolig flott vær: passe varmt, sol og litt vind. Vi spiser frokosten ute, sitter i hagen eller rundt om på terrassene når vi har tid. Noen bader til og med i sjøen! Livet er godt!

Huset er stille, alle har gått til ro, bare jeg og katten holder til i stuen. Katten sover nå forresten den og. Jeg venter på at to av våre danske gjester skal bryte opp og dra til flyplassen. Synes det er kjekt å se folk vel ut av huset. Og så får jeg gjort så mye når det er stille og ingen å føre fornuftige og dype samtaler med!

Det er siste gangen jeg reiser hit uten Tor, jeg får jo ikke lagt inn bilder!

Nå er danskene reist og! jeg hadde tenkt å legge meg, men husker ikke hvor jeg la posen med nøkler, så det blir vel sofasoving på meg i natt! Men katten er ute

Jeg er tilbake! Jeg kom natt til i går, og har nytt disse to dagene! Å gå ut av taxien ved Hasharon 47, kjenne den fantastiske 27 grader varme natteluften og kikke opp på det store, spesielle huset, ga meg nesten et kick! Godt å være her igjen! Min boblejakke  –  riktignok av den tynne sorten  –  var absolutt ikke rett antrekk! Boblejakken er hengt vekk og korte bukser, T-skjorter og tynne kjoler er hentet fram. 30 grader både i går og i dag er noe annet enn det jeg reiste fra! Dette er godt!

Huset har vært omtrent fullt disse dagene. Masse ungdommer, de fleste danske, men også noen fra Russland og Polen i tillegg til Johanna fra Colombia. Johanna har vært volontør noen måneder og er et arbeidsjern og en strålende blid jente. Men om to dager reiser hun videre. Godt hun er her i morgen, for da skal vi bytte på 22 senger og vaske alle rommene! Og i løpet av et par dager er alle rommene fulle igjen! Dette er noe annet enn vintermånedene!

Jeg har vært innom både Mega og de to russiske butikkene med den gode frukten, hilst på blomsterdamen min og kranglet med kattene. Alt er altså normalt og gjenkjennelig. Og så har jeg sittet på takterrassen og virkelig tatt inn utsikten, den varme vinden og den steikende solen. Marvel og Jan har vært her en uke alt, og når Laila og May Leen kommer om et par dager er staben fulltallig.

Det eneste som ikke fungerer, er overføringen fra bildebrikken til PC’en så jeg får ikke lagt inn bilder. Og foreløpig har ingen kunnet hjelpe meg. Må kanskje ta meg en tur til mannen som hjelper meg med min israelske mobil, han kan Pc’er og. Det blir en trist blogg uten bilder  –  og spesielt nå når hagen er på sitt flotteste. Men jeg kan jo friske opp skribleriene med et gammelt bilde: