Noen få timer til vi sitter på flyet. Jeg har gått litt rundt i området og i huset og mimret og tenkt på hva vi har fått være med på på dette stedet. Jeg har sett for meg mange av alle de flotte og spennende menneskene jeg har truffet her og jeg har ledd litt av alt det pussige vi har sett og hørt. Og jeg kjenner på en stor glede og ydmyk takknemlighet for at vi er blitt tatt inn i dette fellesskapet som heter BEIT SKANDINAVIA. Og nå reiser vi hjem og skal sortere tanker og bilder.

Så er denne sabbaten også historie. Vi har hatt en hektisk og innholdsrik sabbattshelg.  Folk på alle rom, og i natt er det faktisk folk i alle senger. Gammelt BEIT SKANDINAVIA nivå, altså. Begge kveldene har det også kommet mange fra byen. Kjekt å treffe gamle kjente som også er gode støttespillere og trofaste venner av huset. Vi er heldige som har så mange hyggelige mennesker som trives hos oss og som er en ressurs for oss.

Noen ganger har vi gjester som vi stusser litt på. Og akkurat nå bor det ei dame her som vel må sies å være litt spesiell. Hun liker mennesker tydeligvis og prøver å komme i snakk med alle. I kveld satt hun sammen med en av husets mannlige venner og pratet og pratet. Utfra mannens kroppsspråk forsto vi etterhvert at han begynte å bli lei. Plutselig reiser han seg, springer ut porten og bortover gaten. Dermed reiser også damen seg, springer ut porten og etter ham i full fart med flagrende kjole. Hun kom raskt tilbake så vi regner ikke med at hun nådde ham igjen!! Kanskje får vi vite hva som skjedde, kanskje ikke –

Nå er det en dag igjen til Eli, Else og jeg vender nesen hjemover. Sammen med Torbjørg har vi drevet dette huset i to uker. Vi har jobbet veldig godt sammen, vi har delt med hverandre fra livene våre, vi har drøftet huslige problemer og vi har ledd sammen. Og selv om vi er ulike og ser ulikt på ting, har vi fått til et samarbeid som vi kan være stolte av. Men nå er det slutt, Torbjørgs team går i oppløsning! Fra mandag er Torbjørg i gang med sitt nye team. Ella og Ivar Dahl tar fått på sin første periode på BEIT SKANDINAVIA. Vi er litt misunnelig på dem for det de skal få oppleve her, men vi gleder oss også til å komme hjem.

Fra min veranda i 2. etasje

Torbjørgs team

Å sitte i vår fantastiske hage kl 22.30., mellom eksotiske frukttrær, kjenne på den varme brisen, og se at lyktene innimellom buskene kaster et litt trolsk skjær på omgivelsene, gir oss en god, avslappet følelse. Livet kjennes godt og enkelt.

I kveld var det » bare» 40 tilstede  ved sabbattsmåltidet –  mot 50 forrige fredag. I løpet av kvelden dukket det opp en mann som ble presentert som tryllekunstner. Han kunne trylle vekk brillene mine, påsto han. Så jeg klamret meg til briller og høreapparat og sa nei til trylling!! Heldigvis gikk han tidlig, og såvidt vi vet var alle gebiss og andre hjelpemidler på plass da han gikk.

Etter at gjestene fra Haifa hadde gått, satte pastoren fra Korea seg til pianoet. Han spiller godt og etter noen minutter stemte ei av gjestene i. Hun har en fantastisk stemme, sang rett fra bladet og fortalte at hun hadde vært profesjonell sanger. Hun og pastoren sang en duett. Vakkert!

Åpent hus kan virkelig være vidåpent, og det hender at vi møter oss sjøl i døren! En av våre gjester har utfordret oss ganske kraftig de dagene hun har vært her. Hun sier selv hun har tenkt å bli på ubestemt tid. Hun vandrer nok mer rundt enn vi kan kontrollere, og vi er litt usikre på om hun plukker med seg ting fra forskjellige rom. I dag fant vi ihvertfall barnepotten hos henne. Vi aner jo ikke hva hun skal med den. Men vi regner med at vi kan håndtere henne og hun må ut slik vi har avtalt. Livet her er ikke kjedelig!

Det nærmer seg slutten for oppholdet for denne gangen, og vi er nesten i pakke- og reisemodus.

Fint dekket sabbattsbord

Helligdag igjen: siste dag i Sukkott. Vi har gjort det vi måtte idag, men har ellers tatt det med ro. Noen få har reist og mange har kommet til. Idag var vi bare norske og danske til kvelds. Koselig det. Mange hyggelige samtaler rundt bordet. I tillegg har vi en ung gutt fra Brasil, en hollender  og en fra Tyskland på huset.

Stort sett går ting greit, men akkurat nå har vi en gjest som har tenkt å slå seg ned på ubestemt tid, i følge henne selv.  Så det kan vel kanskje bli en utfordring. Men vi finner nok en måte å rydde opp i dette og.

I morgen er det sabbattskveld igjen. Vi regner ikke med å bli 50 i morgen, men vi kan aldri vite! Vi er vant å ta ting som de kommer!

Granatepletreet vårt

Norsk og israelsk flagg.

Fikentreet

I dag har det regnet. To regnbyger var vi ute i. Torbjørg og jeg gikk på strandpromenaden, spiste is og så på folk. Og så kom regnet. De fleste tok det med ro, men vi fant oss et halvtak.  Men regn i 27 varmegrader er litt annerledes enn regn i to grader! Bygene er så korte og så sjeldne at både klevask  og klærne vi har på oss tørker opp i mellom.

Dagen i dag har vært full av gledelige overraskelser. For første gang siden jeg kom, var dusjvannet varmt i morges. Det kan vel muligens henge sammen med at Meir instruerte meg i hvordan termostaten virker! Og etter at både Vidar og Meir hadde behandlet aircondition på rommet mitt, ble temperaturen akkurat passe. Nettbrettet mitt sluknet fullstendig for noen dager siden. En av gjestene våre ville gjerne hjelpe meg og trykket fram fargete striper. Han konkluderte med at mitt to måneder gamle nettbrett var ødelagt. Han mente dette var en ikke uvanlig feil og at det heller ikke nyttet å reparere det. I morges åpnet jeg brettet og da var det våknet til liv!  Så nå slipper jeg å tigge Eli om å få låne hennes!

I dag reiste 12 av gjestene og nye har kommet til. Men familien på 8 har ikke dukket opp, så vi har noen ledige senger.

Utstillingen var åpen i dag og, og mange av de besøkende vandret gjennom stuen. Vi har svart på spørsmål om huset, om formålet med det og om hvem vi er.

Alminnelige dager kan være nydelige, men til nå har vi ikke hatt noen alminnelige dager! Dagene starter stort sett slik vi forventer, men så endres de raskt. Her har ramlet inn med folk, en av vanntankene har gitt opp, jeg leste en dato feil slik at de 16 personene fra Frelsesarmeen kom litt overraskende på oss, igår kom det 50 personer til sabbattsfeiring og ingen av oss visste at den store utstillingen her på Bat Galim skulle være denne helgen. Men når vi bare får tenkt oss litt om og latt situasjonen synke inn, går vi på med krum rygg. Og i dag har vi virkelig opplevd en ualminnelig dag. Haifa kommune arrangerer en todagers utstilling i denne bydelen  –   i hagene til utvalgte hus og på promenaden. I vår hage står der nå mange store, spennende, dyre skulpturer av kjente israelske kunstnere. Litt småting som  skjerf og tovete engler har også funnet veien til oss. Det føltes som halve Haifas befolkning har vært innom! I følge ansvarlig kurator har det vært rundt 1000 mennesker her i løpet av dagen, mange av dem vandrer gjennom stuen vår på veg fra porten til hagen med utstillingen. De studerer det rosemalte skapet, bildene og teppene på veggene, tar bilder og kommenterer. Vi måtte jo ha mat i løpet av dagen, og mens vi spiste var det flere som trodde vi hadde åpen kafé og en stakk hodet inn og bad om menyen. Kanskje noen av dem til og med trodde vi var en del av utstillingen?! I ettermiddag skulle vi ha vår tradisjonelle sabbatskaffe, og hadde latt kaffeserviset stå framme på langbordet.  Det førte til at mange stoppet opp, så på koppestabelen, tok opp koppene, kikket og snudde på dem. Vi regner med de trodde dette var en av kunstinstalasjonene!! Vi har mange ulike sittegrupper i hagen og ei av de besøkende ville så gjerne kjøpe den ene gruppen.  Hun kom inn flere ganger og prøvde å få oss til å selge!

For oss har dette vært en spesiell dag, og vi ser på slike begivenheter som en flott mulighet til gjøre stedet kjent for nye mennesker.

I dag reiste mange av gjestene våre, og nye har kommet til. Ikke alle sengene er fulle i natt, men fra i morgen er huset fullt opp igjen! Og vi slipper være redde for å kjede oss.

Fra utstillingen

I full størrelse

Trappen til hemsen ble flittig fotografert!

Vi har et utrolig hus og en fantastisk hage. I kveld var vi knapt 50 til sabbatsmåltid i hagen. En nydelig kveld, fint dekket bord, Eli og Torbjørg gode suppe og Mettes lette vaniljedessert gjorde kvelden perfekt.

Vår bortkomne skandinaviske venn og hans venner var her og jeg fikk en god samtale i kveld også. Det er godt å møte kristne som en kjenner fellesskap med og som en opplever å være på bølgelengde med.

Også i kveld er huset fullt. Og heldigvis kom Meir straks vi kalte på ham. En av solcellepanelene på taket sprak og sprutet vann over terrassen og inngangspartiet. Nå er det ordnet midlertidig og vi kan dusje i morgen tidlig.

Klar for 50 gjester1

I kveld er det en fantastisk fullmåne og akkurat nå er den omgitt av gullkantete skyer. Vakkert.

I kveld datt det plutselig inn seks personer som jeg egentlig trodde kom først i morgen! Og dermed dukket tanken om at vi kanskje har for stort hjerterom i forhold til husrom på dette stedet. Men med en ekstra madrass på jenterommet ble husrommet utvidet så det passer til hjerterommet! Og slik er det i grunnen alltid her. Men jeg ser ikke helt at husrommet lar seg utvide ennå mer. Forresten er det bare ei som sover på terrassen, så der er det utvidelsesmuligheter! Vi har det altså fortsatt fullt!

I formiddag hadde vi hyggelig besøk av en gruppe på 16 personer som er ansatt i Frelsesarmeen rundt om i Norge. Elis suppe gikk ned på høykant og kringlen vi fant i fryseboksen falt også i smak. For oss som er glad i dette stedet, er det alltid kjekt å få fortelle om ideen og huset. Og Grete gjorde det på så god måte at to damer ville vite om de kunne få jobbe her!

I kveld var risengrøt hovedretten. Det var populært. Ei av de finske jentene fortalte at de også hadde tradisjon for slik grøt, Den amerikanske jenta hadde aldri spist slikt før, men syntes det var deilig!

Tre gutter fra KVS Lyngdal har bodd her noen dager og reiste hjem i kveld. Det virker som de har trivdes her, og vi har satt stor pris på å ha dem her. De har villig hjulpet til både i hagen og med å flytte rundt på ting. Og de fire barna fra Østerrike har virkelig satt pris på dem. Da vi spiste kvelds i dag, kom jeg litt seint og satte meg på en tom stol. Etter noen minutter kom 5-åringen og stilte seg opp ved siden av meg, pekte på stolen og sa: » It is me.» Jeg måtte finne en annen stol, selvfølgelig.

Huset er stille, jeg sitter med åpen dør og nyter den svale brisen. Det er en velsignelse å få være her.

Grete forteller om BS

Lunsjgjestene våre

Lady har fremdeles en viktig rolle i huset

Hagen er flott

Kjekke gutter

Idag starter sukkott og vi har hatt en fin kveld i det som vi kan kalle vår

Fikentret som Tor og Torbjørg skar ned i vinter har virkelig fått nytt liv

Sukka   – løvhytte.

Fint dekket bord, god mat, alle husets folk og noen av husets venner. En god kveld med passe temperatur og en mild bris. Barna fra Østerrike og ungdommene fra Norge og New Zealand organiserte staffet og hadde det herlig! Hagen er flott nå og den fungerer fantastisk til slike festkvelden.

Tidligere i dag kom mannen som var hos oss igår tilbake med sine to kamerater. Han var i fin form og takknemlig for det han opplevde her.

Huset er fremdeles fullt, men nå er det stille. Alle har gått til ro.

Her sitter vi, i varme, tørre Haifa  –  32 grader i går, noe mindre i dag  – og leser om regn og flom og ødeleggelser på Sør- og Vestlandet. Noen av oss kjenner noen som har fått kjelleren oversvømt og noen har husene sine rett i flomområder og vi føler med dem og alle andre i den situasjonen.

Vi har sittet i hagen, spist pølselapskaus og den israelske versjonen av kanelboller. Nå har de fleste tatt kvelden, men en del sitter i stuen og synger og prater sammen. Huset er stappfullt av barn, unge, voksne og eldre. Hvis vi må, kan vi stappe inn en til på gutterommet og ei på jenterommet. Det er kjekt, hektisk, spennende og litt travelt. Og som alltid er det stas med folk fra mange land. I natt sover det både østerrikere, amerikanere, norske og ei finne. Godt de fleste behersker engelsk og kroppsspråk.

I dag har vi hatt vår halvårlige heiskontroll. Og alt er i orden, men jeg tar fremdeles ikke heisen. Mannen vi hadde kontaktet fordi noen mente komfyren ikke var frisk, ristet på hodet og friskmelde den. Så nå har vi ryddet to «problemer» av veien!

I går var vår første dag på jobb, og den en ble rimelig spesiell. Ved frokosttid ble en skandinavisk mann i 80-årsalderen fulgt til oss av Tor i Beit Eliahumenigheten. Den eldre mannen ble funnet på en benk. Han hadde mistet sine to venner, hadde ikke mobiltelefonen sin og husket ikke hvilket hotell de bodde på.Han kjente til BEIT SKANDINAVIA og ville komme til oss. Politiet ble kontaktet, men de hadde ikke hørt noe fra vennene. Vi gå ham mat og kaffe, men han hadde vansker med å forklare seg og hadde ingen telefonnumre vi kunne ringe. Han hadde en kronisk sykdom som han trengte medisiner for. Vår gode venn apotekeren hjalp oss denne gangen også. Ambassaden ble kontaktet. De undersøkte det de kunne, men fant ingen slektninger. Mette googlet, frittet ut mannen, snakket med ambassaden igjen og fikk etterhvert kontakt med en sønn. Etter mange timer informerte politiet oss om at nå hadde kameratene etterlyst ham og politiet skulle gjenforene dem på politistasjonen. Da de traff hverandre, kalte de ham «den bortkomne sønnen»! To hyggelig politibetjenter hentet ham. Hele dagen vår gikk med til dette, men det var en god opplevelse å kunne hjelpe og veldig tilfredsstillende at vi fikk det til. Mens Mette tok seg av alle telefonene  – hun snakker godt hebraisk  – brukte jeg tiden sammen med gjesten. Vi hadde noen gode, tildels dype samtaler om bibelen, vår tid, bibeltolking og opplevelser med Gud. Han var en utrolig hyggelig og oppegående mann og gå dagen min et godt løft!

I morgen starter sukkott og vi forbereder samling i hagen for et ukjent antall gjester. Det blir spennende å se hva vi får til!

To flotte politibetjenter

Litt av hage