LIVLIG
I dag har det vært kaldt – 12 grader – og vi har fyrt i ovnen både til frokost og utpå dagen. Det er fantastisk med den ovnen, den varmer selvfølgelig, men den gir folk så gode opplevelser. Og det er virkelig koselig når vi samles rundt den etter kveldsmåltidet.
I kveld har vi sju ungdommer på huset, fem av dem er volentører rundt i landet, ei er på kibbutzbesøk og sveitseren vår har en pause fra vandringen gjennom landet. I tillegg fikk ei av gjestene besøk av kjæresten som er i militæret, så i ettermiddag var sofakroken full av flotte ungdommer fra mange forskjellige land. Disse ungdommene kjente ikke hverandre fra før, men de har vært sammen på sightseeing i Haifa i dag, og gikk sammen ned på Promenaden for å se solnedgangen. Vi har hatt festlige dager, og vi koser oss over snakket og latteren. Men de er barn av sin tid: plutselig ble det bråstopp i snakket og latteren fordi alle satt med hver sin mobil og skrev eller spilte eller hva det nå var. En merkelig måte å være sammen på, synes jeg.
Fremdeles er noen av dem «på byen» mens ei av dem sover her på sofaen. Hun var iskald da hun kom inn, fikk feber og skjelvetokter. Vi reide opp til henne på sofaen, like ved ovnen, og puttet henne til sengs. Og der ligger hun altså! Skjelvingen har sluttet, og hun sier at hun føler seg bedre, så det er ikke aktuelt med besøk på Rambamakutten i natt. Heldigvis.
En del av de unge
Dagene går fort på BS, og der skjer alltid noe oppløftende. Og i dag har vi gledet oss over at heisfolkene er tilbake. Hadde aldri trodd at jeg skulle få et så aktivt forhold til en heis!
