NABOER OG LITT TIL
Liv ser inn i Libanon
Med utsikt til Syria
Sammen med Israel forsvar!
Detaljert kart og kikkert og peking tyder vel på at dette ikke var en soldatutflukt, men en del av en forberedelse
I kveld har det vært god, gammel Beit Skandinavia-stemning her! Huset fylles opp nå framover, og i dag har det nærmest rast inn med folk – både ventede og uventede. Veldig kjekt og veldig høylydt! Vi har tre unge som venter på beskjed om hvilken kibbutz de skal til, og to som er her på fridager fra sin kibbutz ved Gaza-stripen. Vi har også noen turistgjester som var med på å gjøre tomatsuppemåltidet til et festmåltid!
Det varme, fine været fortsetter, til vår store glede. Eli og Else har hatt en heldagstur til fots i Karmelområdet. De kom tilbake fornøyde, trøtte og svette!
I går var Tor og jeg, Liv og Trygve invitert på opplevelsestur med Vidar. Vi hadde en flott tur på Golan og i nordre Israel. Dette lille landet har så utrolig mye vakkert, og vi frydet oss over grønne marker og mengder av blomstrende frukttrær. Vi hadde picnic-lunsj og god restaurantmiddag. Men det som gjorde mest inntrykk var nok nærkontakten med Israels grenser. På Kibbutz Misgav-Am sto vi ved grensegjerdet mot Libanon og så ned på Hizbolla-boligene. Herfra har Israel blitt beskutt, og med så kort avstand må treffsikkerheten være stor. Vi kjørte over Golan og så de store, oppdyrkede områdene og kjøpte deilige epler. Eplene som er dyrket på Golan skal visst være i særklasse. På en utsiktsplass 1100 m.o.h. stoppet vi og så inn i Syria. Hele tiden mens vi var der kunne vi høre kanonskytingen og se røyken fra tre steder i Syria, en like utenfor Damaskus. Krigen og lidelsene ble så virkelig og konkret, og det bombardementet vi hørte har nok også skadet og drept sivile – også barn. Det er umulig for oss å forstå hvordan befolkningen i Syria har det, men vi aner noe av lidelsen. Vi snakket med folk som fortalte at Israel har opprettet feltsykehus like innenfor grensen og i tillegg tar de imot syke og skadde flyktninger ved andre sykehus i nord.
Mot slutten av turen sto vi på en høyde over Tiberias og så lysene i Jordan. Israel er et så lite land og naboene er så tett på, og alle naboene er ikke så vennligsinnet, akkurat! I dag snakket en av våre jødiske venner om eksplosjonen i Akko for et par dager siden. Vi har ikke hørt noe om årsaken ennå, om det var terror eller noe «uskyldig». Men plutselig utbryter hun: «Det skjer noe i Israel hver dag, i Akko, Jerusalem, Tel Aviv, på busser, overalt. Det er fryktelig.» Livet i Israel er nok godt for mange, men kanskje ligger der alltid en usikkerhet i bakhodet – ?
