Årets første hagelunsj!

PS: Kummen er på plass og nå er den dekket over og alt er bra!

Jeg ikke bare misliker jeg hunder, jeg er redd dem og når hundeeigere sier at hunden deres er sååååå snill, får jeg lyst å bjeffe til dem! Den ene av de to unge mennene som ordner opp med kloakk-kummen vår, møtte opp med en svær hund i dag. OG han slapp den løs  –  i vår hage! Da hunden kom springende mot meg, hylte jeg og tok peiling på inngangsdøren. Hundeeigeren smilte strålende og fortalte meg at det jo er hans hund, den er så snill, den er halvt dansk til og med og så er den jo bare en valp!! Utfra størrelsen nå, er den antagelig på størrelse med en hest når den er voksen! Håper bare arbeidet med kloakken vår er ferdig før hunden er utvokst!!

I dag ble den gamle kummen tatt ut og den nye satt inn. Operasjonen tok ca 2,5 timer og i den tiden var det totalt toalett-forbud! Vi anbefalte gjestene å gå til jernbanestasjonen eller til strandgarderobene hvis behovet for toalett meldte seg! De to nærmeste dagene er visst nærmest en prøveperiode for å se at alt fungerer og på søndag skal de fylle igjen og gjøre resten av arbeidet. På et så stort hus som dette og som i tillegg har nådd en anselig alder, er det alltid noe som skal ettersees og repareres. Og heldigvis har vi kontakt med mange dyktige fagarbeider og gode venner som hjelper oss med med språk- og kontaktarbeidet.

Henning og Marias gode venn, Haim Koren, kom til lunsj idag. Vi serverte blomkålsuppe, ferske rundstykker og vaffler med rømme og rørte jordbær. Når vi så hadde en skål med Freia melkesjokolade, kunne det vel egentlig ikke bli mer norsk! MIFF Stavanger og andre lokallag har brukt ham som foredragsholder, så flere av oss hadde truffet ham i den sammenhengen. Han er for tiden ambassadør i Egypt. Tidligere var han i Sør Sudan. Han fortalte at han var blitt spurt flere ganger om å bli ambassadør i Norge, men har takket nei fordi han ikke liker været! Vi hadde et par kjekke, interessante timer. Han fortalte at i uken som kommer møtes alle ambassadørene til et slags oppdateringsmøte sammen med bl.a. Netanyao. Jeg har sansen for Netanyao og bad ham hilse, men han trodde ikke han kom på to mannshånd med ham! Sådaså – !

I hyggelig lag.                                                                                   Dette bildet er tatt med livet som innsats! Hunden lurer bak treet!

I kveld kom vår faste onsdagsovernatter. Han følger noe undervisning på Rambam en gang i uken, og sover her natten før undervisningen. Veldig kjekk ung mann. Han er blid, hyggelig og virker veldig glad for å være her. Og han sjarmerer oss jo ved å huske navnene våre!

Kloakk-kummen vår er etterhvert blitt en fortsettelseshistorie! Idag kom en av arbeiderne og grov grøften litt dypere og videre og lesset av en del rør.Men så langt vi kunne se, arbeidet han mer med mobiltelefonen enn med gravingen! Forleden dag begynte de forberedelsene med å fjerne tanken. Da fant de at der var et fremmed rør inn i vår kum. I utgangspunktet mente de at det kom fra blokken ved siden av oss! Likevel ble dette røret stengt, og vi fikk beskjed om at dersom det virkelig kom fra denne blokken, ville naboene raskt oppdage at noe var galt og ta kontakt med oss. Men ingen sinte naboer kom på døren, så det må ha vært noe annet som tilsynelatende var koblet til hos oss! Litt uventet spenning i hverdagen er jo kjekt!

Brannalarmen slo seg ut igjen i kveld. Feilen er ett eller annet sted i 2. etasje. Peter har lovet å komme i morgen. Håper han finner ut av det, for det er jo ikke kjekt å bli skremt opp av hylingen!

De av våre gjester som tok melk i kaffen eller teen i kveld opplevde at melken sprengte seg. Vi tenkte at melken var blitt sur og åpnet flere poser. Alt sprengtes. Melken var ikke gått ut på dato, så vi forsto ikke at dette kunne skje. Men så demret det for meg: jeg hadde begynt å avkalke vannkokerne med edikk i formiddag og så skjedde der et eller annet så jeg glemte å skylle etter avkalkingen. Dermed var der nok edikk i noe av vannet! Resultat: sprengt melk og en ørliten antydning av edikksmak. Jammen godt vi ikke bruker kjemiske rensemidler. Dette er på en måte en illustrasjon av hverdagen her: uforutsigbarhet, spenning og overraskelser!

I går var Meir Argaman her på temakvelden vår. Han holdt et spennende foredrag om de ortodokse jødene. Veldig interessant.

Selv om det har vært ganske kaldt i dag, var der også fine, varme soltimer og to av oss satt på takterrassen og fikk litt god rødfarge! Vi andre kledde på oss stillongs og annet ulltøy og holdt varmen i ovnskroken!

Henning og Maria lager eplesyltetøy.

En av hagegruppene i nymalt prakt.

Noen ganske få sitrusfrukter igjen.

De siste dagene har vi vært utrolig glade for alle varmepumpene vi har i huset. Og kanskje aller mest glad for vedovnen i stuen. Få varmegrader, vind og regnbyger gjør det litt kjølig innendørs også. Og kanskje er det temperaturen som har stoppet heisen? Ihvertfall var det forklaringen heisfirmaet brukte i fjor da den sto mer enn den gikk! Akkurat nå har ingen behov for heisen og vi får se hvordan situasjonen er i morgen. Kanskje starter den opp igjen helt av seg selv???

Vi har noen gjester hver natt, men akkurat nå passer betegnelsen «rolig tid» her. Kjekt å ha god tid til å prate med de gjestene som er her og godt med tid sammen for oss som driver dette huset. De fleste kveldene avsluttes med et slag kinasjakk. Men det er litt irriterende å tape hver gang, så jeg lurer på om jeg rett og slett trekker meg fra turneringen!

Fremdeles har vi vår gamle kloakk-kum og fremdeles venter vi på «alarm-mannen», men begge deler kommer nok  –  i sin tid!

Tre av oss hadde store abstinenser fordi vi ikke hadde fått shoppet på lenge. Men i dag fikk vi ordnet opp i det. Og selv om vi ikke akkurat storhandlet, fikk vi nå plukket med oss diverse «kjekt-å-ha-ting»! Kaffe og noe å bite i bevilget vi oss også. Så nå har vi ikke behov for slike utskeielser på en stund!

Dagen nærmer seg natt og alle roer ned.                                                                                               Israel today: kaldt

Her skifter det raskt! Plutselig har vi bare tre overnattingsgjester! Så akkurat nå er det slik det pleier å være på denne tiden: rolig! Til sabbattsmåltidet kom fire gjester fra byen, så det ble en intim og fin samling rundt bordet. Dov leste kadush og vi leste fra Jes. 43 på både hebraisk, norsk og engelsk. Rolig, godt og høytidsstemt. Før vi avsluttet måltidet fortalte Dov litt om de to merkedagene som feires på mandag: den internasjonale holokostdagen og «fruktdagen». Den har et nydelig hebraisk navn som jeg i farten ikke husker!

Da vi kom hit helt i begynnelsen av januar, var omtrent alle som jobbet her syke, og da de vel og vakkert hadde dradd tilbake til gamlelandet, ble det vår tur! Og alle har hatt symptomer på influensa  –  noen mer alvorlige enn andre. Vi fant derfor ut at det nok er fornuftig å ha en lege knyttet til huset. Og gjennom en av de som er innom huset nokså regelmessig, fikk vi kontakt med en kvinnelig almenpraktiker som gjerne gjør hjemmebesøk. I går ble situasjonen slik at en av oss fikk bruk for lege og en annen ble beordret til å la seg undersøke. Resten av oss hadde ikke behov for undersøkelse. Særlig mennene var tydelig på at de nå var omtrent friske. Og så kom legen , midt i middagen. Da hun dukket opp i døren, ung, nydelig, smilende og med varm utstråling, datt det ut av en av mennene våre: «Jeg er nok sykere enn jeg trodde!» Han kom ikke inn til legen! En av oss har en begynnende lungebetennelse og fikk antibiotika og den andre ble tildelt to sorter tabletter mot hoste. Jeg fikk snakket med legen om hvordan vi forholder oss ved legebehov. Godt å vite hvor vi kan ringe og at hun er villig til å komme på huset. I tillegg fikk vi informasjon om et legevaktkontor som er enklere og raskere å komme inn på enn på Rambam.

Vi har fremdeles fint vær og bra temperaturer. Nå kl. 00.15. er det 15,7 grader ute. Det er varslet både regn og storm i løpet av de nærmeste dagene, men det får vi ta hvis det kommer. I morgen er det sabbatt og vi skal ta det med ro og nyte helligdagen. Og på søndag er det hverdag igjen og da kommer det gravemaskin for å grave opp den ene kloakktanken som visstnok ikke holder verken vann eller annet lengre. Vi både håper og tror at vi får satt ned en ny tank samme dagen. Hvis ikke kan vi oppleve virkelige problemer!

Havet fasinerer meg alltid.                                                                            Sabbattsbordet dekket med hvitt og blått.

Gavebukett. Stor, fargerik og hjertelig.                                                      Kattene har funnet seg til rette i de to kurvene

Balargan betyr kaos, eller muligens fullstendig kaos. Vi kan vel ikke si at vi har hatt fullstendig kaos i dag, men noen kaotiske perioder har vi så absolutt opplevd!

I formiddag trødde Tor på et kumlokk i hagen, med det resultat at han trødde gjennom! Kloakken var fullstendig tett! Samtidig forsvant strømmen i 1. etg.  –  uten at de to tingene hang sammen! Det gikk raskt å lokalisere strømbruddet til en av vannkokerne. Vi koblet den fra og dermed løste vi strømproblemet på en enkel måte. Rørleggeren kom rimelig raskt og fortalte at han fint kunne lukte seg fram til hvor kloakken var tett! Han fikk ordnet opp, men kommer tilbake i morgen for å avslutte arbeidet. En skikkelig skittjobb for både ham og Tor.

Kaosdagen toppet seg nå, ti minutter før midnatt: da utløstes brannalarmen i 2. etg. Vi fikk raskt stoppet hylingen og Tor sjekket oppover. Heldigvis var det bare falsk alarm  –  denne gangen og! Men det er lite kjekt at vår nye, fine alarm slår seg på uten reell grunn. Så i morgen er det ny kontakt med firmaet.

Megabutikken vår sliter og hele kjeden er visstnok på veg mot avvikling, så vi er på utkikk etter en ny nærbutikk. Men enn så lenge holder de åpent og vi holder oss der til de evt. stenger dørene.

Vi har fremdeles mye folk på huset. Vi trives med det, men lurer på hvilken årstid som nå kan betegnes som «rolig»! Det er ihvertfall ikke januar! Med et så stort hus med mange gjester, behøver vi ikke frykte for kjedsomhet! I perioder virker det som sengeskift er hovedbeskjeftigelsen! Henning holder på å shine opp noen av hagestolene og Tor er nesten ferdig med å male i trappegangen. Og etter det finner de nok andre nødvendige vedlikeholdsoppgaver.

I går hadde vi temakveld. Vidar hadde et veldig interessert foredrag om Israel i dag: politikk, forskning og refleksjoner rundt avisskriverier. Eli hadde bakt flott fløtekake og vi feiret et par gebursdager på skikkelig vis! En veldig vellykket kveld.

Vidar med velfortjent kake etter foredraget sitt.

Og det fortsetter å strømme på med folk! I natt har vi 12 unge jenter, to unge menn og tre voksne dansker på huset pluss oss som holder huset. Ganske fullt, altså!

Det er ikke alltid så lett å reise på egen hånd i et fremmed land, og en av våre unge mannlige gjester virket aldri så lite forkommen. Han har veldig begrenset engelsk og det er vanskelig å kommunisere, men han er blid og smilende. Ved frokosten fikk han formidlet at han nok er noe engstelig for araberne og lurte på om de er farlige. Han ville gjerne dra til Nasaret, men det var kanskje farlig. Dessuten var det veldig vanskelig å veilede ham om hvordan han skulle komme seg dit. Da oppdaget de tre slovakiske jentene at de jo kunne snakke sammen på russisk! Dermed tok de ham under sine vinger og bestemte seg for å være her en dag lengre enn planlagt. De organiserte og fikk ham med seg til Nasaret. De var veldig fornøyde alle fire da de kom hjem, men vi har ikke fått snakket med dem ennå, så vi vet ikke hva de har opplevd.

Nå stormer det ute, men det lovede regnet har ikke kommet ennå. Det skal visst bli noen våte dager nå. I dag har vi hatt sandstorm. Vi har nok opplevd verre sandstorm enn dette, men den var såpass kraftig at det ble sendt ut advarsel på nyhetene om at folk med lungeproblemer o.lign burde holde seg inne. Jeg var ute en tur i dag uten å føle noe ubehag, men så har jeg ikke lungeproblemer, heller, bare en middels influensa.

I dag var heisfirmaet på rutinekontroll og fant at alt var ok. Heisen er viktig for oss, og etter begynnerproblemene er vi ekstremt opptatt av heissituasjonen!

I går dro jeg voksduken med meg tilbake til butikken. Jeg ble veldig hyggelig mottatt, mannen bak disken husket meg igjen, tok duken, målte opp fem nye meter med kvit voksduk uten noe om og men, og påsto at han hadde gitt meg noen ekstra cm også!

Henning og Maria var i bryllup i går og kom hjem glade og fornøyde etter en spennende og spesiell opplevelse sammen med omtrent 400 andre bryllupsgjester!

Sandstorm                                                                                                        Sandstorm

Henning og Maria klare for bryllup

Hvis jeg noen gang har skrevet at januar i år er som de andre gangene vi har vært her på denne tiden, trekker jeg det tilbake! Her er utrolig mye folk. Den siste uken har det vært omtrent fullt hus og stormende jubel!  Vi har gjester i alle aldre og alle kjønn og fra mange land. De fleste ringer på forhånd, men den siste tiden har det stadig oftere kommet folk på døren og ønsket en seng. I ettermiddag dukket det opp tre unge damer fra Slovakia. De hadde sovet i skogen på Karmel i natt, og er nok for ukjente med forholdene til å bli redde. Såvidt jeg forsto hadde de opplevd både sjakal og villsvin på rimelig nært hold. En fantastisk opplevelse, fortalte de  –  med mye latter, hvinende utbrudd og store fakter. Og de var ikke redde, Gud beskyttet dem! De reiser i Israel uten kart og uten planer men med en stor tro på at Gud vil vise dem både sted og reiserute.

Familien som består av fire barn, foreldre og besteforeldre dro hjem for noen dager siden. Dagen etter at de dro, ringte de og bekjente at de hadde tatt med seg et nøkkelsett og ville gjerne komme tilbake og levere nøklene! Så nå er de her for to dager igjen. Festlige og veloppdragne barn, og hyggelige voksne.

I går var vi 31 personer rundt sabbattsbordet og til sabbattskaffen i dag var vi like mange. Kjekt og travelt og høylydt!

Forleden dag kjøpte jeg ny voksduk, fem meter. Da vi fikk lagt den på bordet, viste det seg at den slett ikke er fem meter, bare fire meter og 20 cm! Så i morgen må jeg tilbake til butikken og prøve å ordne opp. Har aldri reklamert på noe her, så jeg er spent på hvordan dette vil arte seg.

Vi har laget til to kattekurver ved ovnen, og kattene forstår at det er der de skal ligge. De prøver seg ikke i sofaen, og ser ut til å ha det greit i sin nye tilværelse. Og vi har det så absolutt mye bedre. Vi har gått fra væpnet nøytralitet til reell fred på bare en uke, og det må vel være et resultat andre fredsmeglere kan misunne oss!

De tre guttene og deres søster fant seg fort til rette og ga uttrykk for at det var kjekt å være her. Foreldrene har gitt tillatelse til å bruke bildene.

Den nye fargen på nederste del av trappeveggene, passer perfekt til vasen på øverste platå.

Så sitter jeg her da , aleine. Jeg har jaget ut kattene og sendt folkene til sengs og skal sitte oppe til kl. 01 ca. Venter på tre ungdommer som kommer med toget. Det går bra, jeg har gjort dette mange ganger. Synes i grunnen det er litt greit å sitte  i dette store, fine og nå fredelige huset! Jeg har sjokolade, sukkerfritt vørterøl og boken min og koser meg.

Vi har hatt en god og kjekk dag med noen smådramatiske innslag: vi våknet opp til brannalarmen som laget et fryktelig leven. Etter å ha sjekket alle etasjene, viste det seg å være falsk alarm. Heldigvis! Men vi fant ikke ut hvordan vi skulle stoppe ulingen og trykket nesten litt desperat på det som er av knapper og til slutt ble det stille. Anlegget er ganske nytt og mannen som installerte det var bestilt til i dag for å lære oss opp! Han kom og vi regner med at vi skal få stoppet det raskere neste gang. Men vi håper jo selvfølgelig ikke at det blir noen neste gang.

Fireåringen i familien som har bodd her noen dager klatret opp i grapefrukttreet  –  og kom seg ikke ned igjen. Lillebroren kom springende inn og fortalte at han måtte reddes. Else stilte opp og fikk ham ned. Det virket ikke som han var traumatisert, han vandret rundt i huset og hagen mens han tviholdt på fangsten sin: to grapefrukt!

Else og jeg hadde en fin tur med bane og til fots til Homesenter der vi bl.a. kjøpte maling til trappegangen. Folket liker fargen og Tor er godt i gang med malingen.

Det har vært en utrolig fin dag, varme, sol og nesten ikke vind, så vi gikk i T-skjorter mens israelere flest har både tykke jakker og luer. Men hanskene er vekke, ihvertfall!

Helsetilstanden på huset er fremdeles litt sånn og slik. Eli har nå kommet seg ut av sengen og ned i første etasje, Tor har det bra. Min forkjølelse er standhaftig, men det er jo bare en forkjølelse. Og det går over en gang. Vår faste onsdagsgjest som tar et kurs på Rambam sykehus er ikke frisk, men prøver å få med seg forelesningen i morgen. Mine forslåtte lemmer henger der de skal  –  og det kjennes! Men jeg regner med at dette også er en overgang.

Vi avsluttet kvelden med et høylydt parti kinasjakk. Vår israelse gjest Daffy, kjente ikke spillet, men gikk helt opp i det! Etterhvert blir hun nok en verdig med/spiller!

Januar er slik vi er vant med fra tidligere år: jevnt sig av gjester, men ikke så mange. Dermed får vi gjort en del forefallende arbeid. Etter takreperasjonen må alt på kjøkkenet vaskes, og vi er i gang. Når vi er ferdig med det, dukker det nok opp andre ting. Og mennene steller med sitt: reparasjon av dører, treing av en gammel, enkel vev som dukket opp, maling, rydding i kjelleren, rydding i hagen, beskjæring av en av bougenvillaene, rydding i boder mmm.

Og vi er lovet en fin dag i morgen også!

Kinasjakk er alvorlige saker!

Tor, Tor og Henning i full aktivitet i løvhytten

Jeg har alltid tenkt at dersom jeg ramler eller slår meg på annen måte, så skal det nok foregå på en elegant og kvinnelig måte! I dag morges oppdaget jeg at en slett ikke planlegger hvordan en skal falle eller skade seg. Midt i frokostforberedelsene snublet jeg i foten på trøen som fremdeles sto på kjøkkenet. Jeg ramlet! Brødskivene føk rundt meg og jeg foretok et heller uelegant stup på flisgolvet. Den høyre skulderen traff golvet først. Det var utrolig vondt, men med hjelp fikk jeg nå karret meg opp. Jeg har nok ikke brukket noe, og utover dagen har smertene blitt mindre. Men det er fremdeles ikke godt å greie håret eller å kle av og på meg. Utpå ettermiddagen måtte Tor gi seg, da svimlet han så mye at det var vanskelig å gå og havnet i sengen. Og Eli har ligget i hele dag. Så ikveld foreslo jeg at vi lager en fellestur til akutten på Rambam. Ingen syntes det var festlig!

Jeg var hos min vanlige frisør i dag. Akkurat samme opplevelse som hvert år. Han hilser hjertelig og høylydt på russisk eller hebraisk. Jeg svarer på engelsk. Jeg forteller at jeg ikke vil ha det for kort, han nikker og så sier vi ikke stort mer. Han klipper, peker eller lager et slags tegn og jeg nikker og smiler, sier at det er bra, betaler og går. Jeg er blitt 100 shekel «fattigere» og han er blitt 100 shekel «rikere»! Men i dag skjedde en liten forandring: en av de andre kundene kom bort til meg og spurte hvilket nummer det er på hårfargen jeg bruker, hun ville også ha slik farge! Og jeg som trodde at folk trodde jeg hadde min naturlige farge! Nedtur!

I dag så vi de fem nye ubåtene passere stranden. Men de var så langt vekke at det ikke var mulig å se detaljer. Men et spesielt syn.

Henning var ansvarlig for temakvelden i dag og jeg laget eplekake. Han snakket om Messiasprofetiene i GT. Veldig kjekt.

På kveldstur med Tor

Henning og Maria