LITT ALLSLAGS
Å sitte i vår fantastiske hage kl 22.30., mellom eksotiske frukttrær, kjenne på den varme brisen, og se at lyktene innimellom buskene kaster et litt trolsk skjær på omgivelsene, gir oss en god, avslappet følelse. Livet kjennes godt og enkelt.
I kveld var det » bare» 40 tilstede ved sabbattsmåltidet – mot 50 forrige fredag. I løpet av kvelden dukket det opp en mann som ble presentert som tryllekunstner. Han kunne trylle vekk brillene mine, påsto han. Så jeg klamret meg til briller og høreapparat og sa nei til trylling!! Heldigvis gikk han tidlig, og såvidt vi vet var alle gebiss og andre hjelpemidler på plass da han gikk.
Etter at gjestene fra Haifa hadde gått, satte pastoren fra Korea seg til pianoet. Han spiller godt og etter noen minutter stemte ei av gjestene i. Hun har en fantastisk stemme, sang rett fra bladet og fortalte at hun hadde vært profesjonell sanger. Hun og pastoren sang en duett. Vakkert!
Åpent hus kan virkelig være vidåpent, og det hender at vi møter oss sjøl i døren! En av våre gjester har utfordret oss ganske kraftig de dagene hun har vært her. Hun sier selv hun har tenkt å bli på ubestemt tid. Hun vandrer nok mer rundt enn vi kan kontrollere, og vi er litt usikre på om hun plukker med seg ting fra forskjellige rom. I dag fant vi ihvertfall barnepotten hos henne. Vi aner jo ikke hva hun skal med den. Men vi regner med at vi kan håndtere henne og hun må ut slik vi har avtalt. Livet her er ikke kjedelig!
Det nærmer seg slutten for oppholdet for denne gangen, og vi er nesten i pakke- og reisemodus.
Fint dekket sabbattsbord
