KARI I ISRAEL

Alminnelige dager kan være nydelige, men til nå har vi ikke hatt noen alminnelige dager! Dagene starter stort sett slik vi forventer, men så endres de raskt. Her har ramlet inn med folk, en av vanntankene har gitt opp, jeg leste en dato feil slik at de 16 personene fra Frelsesarmeen kom litt overraskende på oss, igår kom det 50 personer til sabbattsfeiring og ingen av oss visste at den store utstillingen her på Bat Galim skulle være denne helgen. Men når vi bare får tenkt oss litt om og latt situasjonen synke inn, går vi på med krum rygg. Og i dag har vi virkelig opplevd en ualminnelig dag. Haifa kommune arrangerer en todagers utstilling i denne bydelen  –   i hagene til utvalgte hus og på promenaden. I vår hage står der nå mange store, spennende, dyre skulpturer av kjente israelske kunstnere. Litt småting som  skjerf og tovete engler har også funnet veien til oss. Det føltes som halve Haifas befolkning har vært innom! I følge ansvarlig kurator har det vært rundt 1000 mennesker her i løpet av dagen, mange av dem vandrer gjennom stuen vår på veg fra porten til hagen med utstillingen. De studerer det rosemalte skapet, bildene og teppene på veggene, tar bilder og kommenterer. Vi måtte jo ha mat i løpet av dagen, og mens vi spiste var det flere som trodde vi hadde åpen kafé og en stakk hodet inn og bad om menyen. Kanskje noen av dem til og med trodde vi var en del av utstillingen?! I ettermiddag skulle vi ha vår tradisjonelle sabbatskaffe, og hadde latt kaffeserviset stå framme på langbordet.  Det førte til at mange stoppet opp, så på koppestabelen, tok opp koppene, kikket og snudde på dem. Vi regner med de trodde dette var en av kunstinstalasjonene!! Vi har mange ulike sittegrupper i hagen og ei av de besøkende ville så gjerne kjøpe den ene gruppen.  Hun kom inn flere ganger og prøvde å få oss til å selge!

For oss har dette vært en spesiell dag, og vi ser på slike begivenheter som en flott mulighet til gjøre stedet kjent for nye mennesker.

I dag reiste mange av gjestene våre, og nye har kommet til. Ikke alle sengene er fulle i natt, men fra i morgen er huset fullt opp igjen! Og vi slipper være redde for å kjede oss.

Fra utstillingen

I full størrelse

Trappen til hemsen ble flittig fotografert!

Vi har et utrolig hus og en fantastisk hage. I kveld var vi knapt 50 til sabbatsmåltid i hagen. En nydelig kveld, fint dekket bord, Eli og Torbjørg gode suppe og Mettes lette vaniljedessert gjorde kvelden perfekt.

Vår bortkomne skandinaviske venn og hans venner var her og jeg fikk en god samtale i kveld også. Det er godt å møte kristne som en kjenner fellesskap med og som en opplever å være på bølgelengde med.

Også i kveld er huset fullt. Og heldigvis kom Meir straks vi kalte på ham. En av solcellepanelene på taket sprak og sprutet vann over terrassen og inngangspartiet. Nå er det ordnet midlertidig og vi kan dusje i morgen tidlig.

Klar for 50 gjester1

I kveld er det en fantastisk fullmåne og akkurat nå er den omgitt av gullkantete skyer. Vakkert.

I kveld datt det plutselig inn seks personer som jeg egentlig trodde kom først i morgen! Og dermed dukket tanken om at vi kanskje har for stort hjerterom i forhold til husrom på dette stedet. Men med en ekstra madrass på jenterommet ble husrommet utvidet så det passer til hjerterommet! Og slik er det i grunnen alltid her. Men jeg ser ikke helt at husrommet lar seg utvide ennå mer. Forresten er det bare ei som sover på terrassen, så der er det utvidelsesmuligheter! Vi har det altså fortsatt fullt!

I formiddag hadde vi hyggelig besøk av en gruppe på 16 personer som er ansatt i Frelsesarmeen rundt om i Norge. Elis suppe gikk ned på høykant og kringlen vi fant i fryseboksen falt også i smak. For oss som er glad i dette stedet, er det alltid kjekt å få fortelle om ideen og huset. Og Grete gjorde det på så god måte at to damer ville vite om de kunne få jobbe her!

I kveld var risengrøt hovedretten. Det var populært. Ei av de finske jentene fortalte at de også hadde tradisjon for slik grøt, Den amerikanske jenta hadde aldri spist slikt før, men syntes det var deilig!

Tre gutter fra KVS Lyngdal har bodd her noen dager og reiste hjem i kveld. Det virker som de har trivdes her, og vi har satt stor pris på å ha dem her. De har villig hjulpet til både i hagen og med å flytte rundt på ting. Og de fire barna fra Østerrike har virkelig satt pris på dem. Da vi spiste kvelds i dag, kom jeg litt seint og satte meg på en tom stol. Etter noen minutter kom 5-åringen og stilte seg opp ved siden av meg, pekte på stolen og sa: » It is me.» Jeg måtte finne en annen stol, selvfølgelig.

Huset er stille, jeg sitter med åpen dør og nyter den svale brisen. Det er en velsignelse å få være her.

Grete forteller om BS

Lunsjgjestene våre

Lady har fremdeles en viktig rolle i huset

Hagen er flott

Kjekke gutter

Idag starter sukkott og vi har hatt en fin kveld i det som vi kan kalle vår

Fikentret som Tor og Torbjørg skar ned i vinter har virkelig fått nytt liv

Sukka   – løvhytte.

Fint dekket bord, god mat, alle husets folk og noen av husets venner. En god kveld med passe temperatur og en mild bris. Barna fra Østerrike og ungdommene fra Norge og New Zealand organiserte staffet og hadde det herlig! Hagen er flott nå og den fungerer fantastisk til slike festkvelden.

Tidligere i dag kom mannen som var hos oss igår tilbake med sine to kamerater. Han var i fin form og takknemlig for det han opplevde her.

Huset er fremdeles fullt, men nå er det stille. Alle har gått til ro.

Her sitter vi, i varme, tørre Haifa  –  32 grader i går, noe mindre i dag  – og leser om regn og flom og ødeleggelser på Sør- og Vestlandet. Noen av oss kjenner noen som har fått kjelleren oversvømt og noen har husene sine rett i flomområder og vi føler med dem og alle andre i den situasjonen.

Vi har sittet i hagen, spist pølselapskaus og den israelske versjonen av kanelboller. Nå har de fleste tatt kvelden, men en del sitter i stuen og synger og prater sammen. Huset er stappfullt av barn, unge, voksne og eldre. Hvis vi må, kan vi stappe inn en til på gutterommet og ei på jenterommet. Det er kjekt, hektisk, spennende og litt travelt. Og som alltid er det stas med folk fra mange land. I natt sover det både østerrikere, amerikanere, norske og ei finne. Godt de fleste behersker engelsk og kroppsspråk.

I dag har vi hatt vår halvårlige heiskontroll. Og alt er i orden, men jeg tar fremdeles ikke heisen. Mannen vi hadde kontaktet fordi noen mente komfyren ikke var frisk, ristet på hodet og friskmelde den. Så nå har vi ryddet to «problemer» av veien!

I går var vår første dag på jobb, og den en ble rimelig spesiell. Ved frokosttid ble en skandinavisk mann i 80-årsalderen fulgt til oss av Tor i Beit Eliahumenigheten. Den eldre mannen ble funnet på en benk. Han hadde mistet sine to venner, hadde ikke mobiltelefonen sin og husket ikke hvilket hotell de bodde på.Han kjente til BEIT SKANDINAVIA og ville komme til oss. Politiet ble kontaktet, men de hadde ikke hørt noe fra vennene. Vi gå ham mat og kaffe, men han hadde vansker med å forklare seg og hadde ingen telefonnumre vi kunne ringe. Han hadde en kronisk sykdom som han trengte medisiner for. Vår gode venn apotekeren hjalp oss denne gangen også. Ambassaden ble kontaktet. De undersøkte det de kunne, men fant ingen slektninger. Mette googlet, frittet ut mannen, snakket med ambassaden igjen og fikk etterhvert kontakt med en sønn. Etter mange timer informerte politiet oss om at nå hadde kameratene etterlyst ham og politiet skulle gjenforene dem på politistasjonen. Da de traff hverandre, kalte de ham «den bortkomne sønnen»! To hyggelig politibetjenter hentet ham. Hele dagen vår gikk med til dette, men det var en god opplevelse å kunne hjelpe og veldig tilfredsstillende at vi fikk det til. Mens Mette tok seg av alle telefonene  – hun snakker godt hebraisk  – brukte jeg tiden sammen med gjesten. Vi hadde noen gode, tildels dype samtaler om bibelen, vår tid, bibeltolking og opplevelser med Gud. Han var en utrolig hyggelig og oppegående mann og gå dagen min et godt løft!

I morgen starter sukkott og vi forbereder samling i hagen for et ukjent antall gjester. Det blir spennende å se hva vi får til!

To flotte politibetjenter

Litt av hage

I dag hadde vi rett og slett abstinenser og måtte bare ha en tur til Haifa Canyon! Å komme inn i et stort kjøpesenter som nesten lukter urbant, er en vederkvegelse! Masse folk i hele senteret, kø i alle kasser og stappfulle kafeer gir en opplevelse av å være der ting skjer! Det ble ikke mye handel, både fordi vi tok oss god tid med lunsjen og fordi butikkene stengte to timer tidligere enn det vi regnet med. Men Else handlet litt nødvendigheter. I senterets største Farmacia strente hun direkte til disken med Premier skjønnhetsprodukter og plukket opp krukken med kremen hun bruker. Da dukket ekspeditrisen opp og overtok hele forestillingen! Else ble informert om at hun hadde valgt helt feil krem, den var bare for de unge. Hun måtte ha krukken med kremen for eldre damer. Hun plasserte Else på en stol og gikk igang med å smøre henne inn med gamlekremen. I tillegg fant hun en krem som skulle fjerne brune flekker og poser under øynene. Og dette kunne damen garantere for hun hadde jobbet med dette i 20 år! Og dette betalte hun den nette sum av kr 1000,-

Else før behandlingen

I kveld startet Yom Kippur og vi gikk i synagogen. Vi kom for tidlig, men pratet med et par av damene på galleriet. De fortalte at dette er den store forsoningsdagen. Alle er syndere, men alle er velkomne i synagogen, både tyver og mordere, «You are heartly welcome!» Så lo vi litt sammen. Dette er den helligste dagen for jødene. De faster og de kan ikke kjøre bil, så på veg hjem i kveld gikk vi og alle andre midt i vegen. En spesiell opplevelse der vi på et vis følte oss ett med jødene rundt oss.

Dameferie kan være kjekt  –  når en bare er sammen med de rette damene! Å bli vekket til vellaget frokostbord av blide, snakkesalige venninner er absolutt en positiv opplevelse! Og når de attpåtil tar seg av oppvasken, er livet og ferien tilnærmet perfekt!

Før vi kunne ta toget til Naharia, var vi innom vårt faste apotek for innkjøp av solkrem faktor 50+. Togturen tok omtrent 45 min, og var en koselig opplevelse. Om israels jerbaner er påvirket av oppstyret med min glemte ryggsekk i går, vet jeg ikke, men ihvertfall ble hver annonsering av stasjoner fulgt av en påminnelse om å huske å ta med alle eiendeler.

Vi tok taxi til Rosh Hanikra og var skikkelige turister: spiste is, tok masse bilder, gikk helt inntil grensegjerdet til Libanon, tok kabelbanen ned til grottene og så infofilmen. Det er alltid flott å vandre i de underjordiske/ undersjøiske grottene. Taxituren tilbake til Naharia var helt grei, sjåføren koselig, og prisen ok. Vi trasket litt i gatene, og møtte på sjåføren igjen. Han var veldig smilende og lurte på hvor mye vi hadde betalt ham og hvor mye vekslepenger han hadde gitt oss tilbake. Vi fortalte og viste sedlene han hadde gitt oss, samtidig som en mann ropte noe sint til ham. Vi aner ikke hva dette var, men vi skiltes som venner og vel forlikte.

Leiligheten «vår» er veldig grei og fungerer fint, men idag måtte vi ha hjelp av eieren for å få skrudd av den ene air- conditioneren. Så nå må vi nøye oss med vanlig vindus- lufting.  Det skal nok gå helt bra, i morgen er det lovet litt mindre varme.

Vi avsluttet kvelden i hagen på BEIT SKANDINAVIA. Litt spesielt å være gjester!

Dette har virkelig vært en lang dags ferd mot natt! Eli, Else og jeg kom til Israel tidlig, tidlig i dag morges. Før vi går i gang med vår tre ukers periode på BEIT SKANDINAVIA har vi bevilget oss selv noen dagers ferie. Har leiet en koselig, veldig rein leilighet midt i russerområdet i Haifa, fem minutter fra BEIT SKANDINAVIA.

Vi reiste via Riga. Alt fungerte etter oppsatt ruteplan, flyene var nye og komfortable. Men hvorfor er det ikke mat på flyene lengre? Serveringen og spisingen var en positiv del av underholdningen!

Når reisen fungerte perfekt, må vi stå for dramaene sjøl. Og det var vi ganske gode på i dag! Rigsas flyplass er ganske ny, og passkontrollen ble gjennomført på en grei og rask måte. Vi fortsatte videre mot vår gate da Else bråstoppet: hvor var håndbagasjetrillekofferten  hennes blitt av?? Hun styrtet tilbake mot passkontrollen. Men de dørene kan bare åpnes fra den andre siden. Hun smatt inn da noen kom ut. Kofferten sto der hun hadde glemt den.

Med tid og stunder kom vi oss på toget fra flyplassen til Haifa. En fin tur i et nesten tomt tog. Da alle vel og vakkert var kommet seg i land i Haifa, tok Kari av seg jakken og skulle legge den i ranselen. Men der var ingen ransel! Den sto igjen på toget i full fart mot Naharia! Hyggelig og effektivt stasjonspersonell ordnet opp og 1 1/2 time seinere var ransel og eiger gjenforent!

Resten av dagen har forløpet uten flere drama og vi har kost oss i et fantastisk vær. Passe varmt med en deilig, mild bris. Tok turen til ukens marked på Rambam sykehus. Spiste lunsj blant blodige pasienter, håpefulle selgere, travle pleiere og bekymrede pårørende! Deilig å være tilbake!

Bare en dag igjen av denne perioden! Tiden har gått utrolig fort og vi har opplevd veldig mye. I natt reiser styret hjem etter noen veldig produktive dager med maling, rydding og pynting. Noen styresaker er også behandlet., så det er absolutt grunn til å være fornøyde!

Fem uker på dette stedet setter sine spor og noen av sporene vil sitte i lenge. Som for eksempel dagens frokost. Vi har besøk av tre unge volentører fra Kibbutz Baram, to kristne jenter fra Sør Korea og en jøde fra Brasil. Da Torgny hadde lest og bedt for dagen, sier han spøkefullt til disse jentene:»Og så får vi en sang av dere!» Hvorpå den ene av dem finner fram telefonen sin, blar opp til rett side, forteller at hun er kristen og at hun vil synge en sang om det. Så synger hun nydelig på et språk som vi ikke forstår, men som vi likevel opplever som forståelig! Vi norske synger så «Navnet Jesus blekner aldri,» og til slutt synger vi samstemt på to språk «Amasing grace – » En flott opplevelse.

Hver fredag må jeg innom «blomsterdamen min» og handle friske blomster til sabbatten. Forleden kveld var vi invitert hjem til et av Beit Skandinavias vennepar og jeg kjøpte blomster. Da blomstene var nydelig pakket, men ikke betalt, legger butikkeieren armen i min arm og drar meg ut. Arm i arm tropper vi opp i nabobutikken der blomsterdamen «taler» og ekspeditøren i butikken oversetter noe slikt som: Israelerne har ikke tradisjon for å pynte med friske blomster. Jeg er hennes beste kunde og hun er glad for at er her. Jeg benytter anledningen til å rose hennes buketter og oppsatser og at jeg er veldig fornøyd med å ha funnet henne! Så går vi tilbake til hennes butikk  –  arm i arm  –  og jeg betaler og tar buketten! I dag fortalte jeg  –  med få, engelske ord og fakter  –  at nå reiser jeg hjem. Hun svarer på russisk og med fakter at hun forstår, spør om jeg kommer tilbake og ønsker meg god tur hjem og håper jeg blir kvitt forkjølelsen min  fort! Vi sa på gjensyn og shabbat shalom! Jeg håper hun tjener så mye at hun kan holde butikken åpen til jeg kommer igjen! Kari og Torbjørg har sagt at de vil følge opp mine fredagsbesøk.

Det er visst absolutt på tide at vi reiser. Jeg har oppdaget verdens beste fløtekarameller og de kan kjøpes i en butikk bare en halvtimes fottur herfra! Jeg har ikke helt forstått vitsen med all den vandringen folk bedriver, men med en slik karamell-gulerot kunne jeg gått hver dag! Men slik kan jeg jo ikke fortsette, så det er virkelig godt vi drar videre nå. På søndag reiser vi til Netanya. Der skal vi være til vi reiser hjem ut i neste uke. Har funnet et hotell nede ved stranden og gleder oss til rolige og late dager.

Dalia er flink å finne på kjekke ting vi kan gjøre sammen. I går tok hun meg med til Rambam sykehus og det medisinske fakultetet der. Kikket oss rundt og handlet litt i bokhandelen der. Vi spiste lunsj i sykehusets kaffeteria, tok bussen et stykke sydover og gikk tilbake til Beit Skandinavia. Det var flott vær, så vi satte oss på en benk, pratet og solte oss og så tok Dalia fram fløyten og spilte noen nydelige melodier, litt fransk, litt russisk og litt jødisk. Det var en veldig god opplevelse. Jeg kjente jeg slappet helt av og bare var. Da vi snakket sammen i dag, fortalte Dalia at hun hadde hatt samme opplevelse.

Gjennom Beit Skandinavia har vi truffet så mange flotte, spennende mennesker og forleden var vi bedt hjem til Edna og Vidar og hadde en fin kveld med fantastisk mat og koselug prat. Vidar er ikke helt fornøyd med at stormen som har rast på Vestlandet er oppkallt etter ham. Han er ikke engang blitt spurt om det er greit!!

De tre andre vi har jobbet sammen med nå, er her for første gang. Vi kjente ikke hverandre fra før, men det har vært veldig kjekt å bli kjent med dem, og det har vært godt å oppleve at vi samarbeider godt og trives sammen.De skal være her ut januar, og vi håper de får gode dager med litt spenning og mye glede!

Noen ganger kjenner vi på smerte og uro etter møter med mennesker. I dag har jeg vært lei meg og bekymret for en godt voksen, arabisk mann som kommer innom av og til. Vi har kjent ham veldig lenge. Den første tiden kom han gjerne påvirket av et eller annet, vi tok ham i å rote rundt i gjesters saker, han tigget og var egentlig ikke noe hyggelig bekjentskap. For fem år siden ble han frelst, tok et bibelsk navn og sluttet å drikke og ruse seg. Han forteller at på disse årene har han fallt to ganger, men kommet seg på beina igjen og takker Jesus for det. I dag kom han en tur igjen, og virket påvirket av et eller annet. Han virket lei og motløs. Seinere i dag ringte han, og da var det tydelig at han ikke var edru. Det er trist.

Lilly pleier å si at vi alltid har et hjem her i Israel, og nå, rett før perioden vår er ute, er jeg takknemlig for akkurat det. Det er ikke avskjed, men «le hitraåt»  =  på gjensyn! Jeg er på en måte medeiger i dette fantastiske stedet, og får ha «et hjem langt hjemmefra» her i Bat Galim. Det er en gave og en tillitsærklæring.

5/7 av Beit Skandinavias styre har vært her en ukes tid, og det merkes på mange måter: de høres, de sees og de luktes! Skal en holde seg strengt til sannheten, så er det ikke styremedlemmene selv som lukter, men malingen de har smurt ut over en del vegger i 2. etasje!! De har ryddet, sortert, kastet og altså malt. De er ikke helt ferdige ennå, men så langt ser det ut til at resultatet blir flott.

I dag tok vi oss fri og leiet Igor til å kjøre oss en tur til Gallilea. På kibbutz Baram ble vi tatt imot av Leora som viste oss rundt. Vi fikk se hallene hvor eplene ble sortert og pakket, vaskeriet og rommet til en dansk volentør, og hun fortalte om kibbutzideen og sine erfaringer som kibbutzmedlem.  Vi hadde bedt om å få spise lunsj i spisesalen deres og da vi spurte hva det kostet og hvordan vi skulle betale, fikk vi til svar: «Den dagen Beit Skandinavia begynner å ta betalt skal kibbutz Baram ta betalt av gjester fra Beit Skandinavia.» Hun fortalte om flere hendelser der Beit Skandinavia hadde betydd veldig mye for folk som er tilknyttet kibbutz Baram. Godt å høre at dette huset fremdeles har betydning for mange.

Vi kjørte innom Safed og vandret litt i gatene. Dette skal være byen Jesus henviste til da han snakket om at en ikke kan skjule en by som ligger på et fjell. Vi avsluttet turen i Tiberias. Det er alltid kjekt å komme til denne byen, men idag var den nesten folketom og restauranteierne var heller tamme i sine forsøk på å piske oss inn i nettopp deres spisested. Vi fant oss en koselig liten kafe der vi fikk god kaffe og litt å bite i.

Vi kom hjem til Kari Varlands gode lapskaus. Det er fem unge volentører på huset disse dagene. De representerer USA, Finnland, Polen og Tyskland. Kjekke unge damer som bruker fridagene sine til å se seg rundt i vårt område.

Vi føler oss trygge og reiser dit vi vil uten å være nevneverdig bekymret for at det skal skje noe. Men vi ble litt betenkte da vi fikk nyheten om terrorbilen i Jerusalem for et par dager siden. To av våre arbeidere var i Jerusalem den dagen. Nå kom de heldigvis trygt hjem igjen, men fire soldater ble drept og et ukjent antall skadet. Det er skremmende og uforståelig at noen kan være så kyniske at de styrer bilen inn i en folkemengde med det formål å drepe så mange som mulig. For meg ble det en god og styrkende opplevelse at før Igor startet bilen idag, foldet han hendene og bad høyt om Guds beskyttelse på turen vi skulle legge ut på. Vi kjørte 30 mil idag uten noen form for drama.

Været har vært veldig skiftende den tiden vi har vært her: mye regn, kaldt, torden, storm og soldager innimellom. I dag lovet Yr.no oss opptil 18 grader så jeg droppet både stilongs og ulltrøye. Det var en veldig dum avgjørelse for jeg frøs omtrent hele dagen! De andre hadde også trodd på Yr og var gjennomkalde. Men da var det nydelig å komme hjem til varme på peisovnen og god, varm te.