KARI I ISRAEL

«Hør Israel, Gud er en – » Kort tekst og nydelig melodi gjør dette til en av mine favorittsanger. Vi sang den og andre gode, kjente israelske sanger ved sabbattsbordet i kveld. Det var ikke så mange i kveld, men vi hadde en fin, avslappet, hyggelig og lærerik feiring. Daglig leder og fem av sju fra Beit Skandinavias styre er her nå, og de både høres og viser godt igjen! Kjekt å ha dem her! Vi skal gjøre litt småjobber og få et totalinntrykk av huset og situasjonen.

Vi har hatt en veldig fin dag med rundt 18 gr på det varmeste. Jeg satt ute en stund og kuttet grønnsaker til suppen.I morgen skal det visst også bli fint  –  til stor glede for vaskeriansvarlig!

Vi kan vel ikke si at det har hendt de store tingene på vår lille flekk av jorden, men vi har fått med oss at israelerne slett ikke er begeistret for at Trump vil flytte USAs ambassade til Jerusalem. Palestinske ledere truer med at det vil ikke skje i stillhet og Israel synes ikke et slikt spørsmål er viktig nok til at det skal bli krig av det.

Vi har hørt noe om et dobbeltdrap her i Haifa. Det skal visstnok være ortodokse jøder som har tatt livet av to mennesker fordi de ikke lever kosher. Men som sagt, dette er noe vi har hørt og ikke fått bekreftet.

Nå skriker sjakalene oppi her. Dalia fortalte i dag at de kommer helt inn i byen og tar katter! Lite hyggelig! Men våre katter går helt sikkert fri, de holder seg helt inntil huset de korte stundene de ikke ligger i kurvene sine ved ovnen! Tror forresten ikke at de har forstått hva vi forventer av dem: holde mus og verre dyr borte fra vårt hus og vår hage. De spiser seg mette på spesialblandingen. Tror ikke de ville kjent igjen en mus om de møtte på en! Men de er jo ikke helt unge noen av dem, og de bør vel gjerne pensjonees snart?

Fredag er på full fart mot lørdag, og det er tid for noen timers av søvn.

Mange av våre gjester kommer uanmeldt, og vi finner en plass til dem uansett hvor fullt her er. Ingen blir kastet ut. Men to ganger nå har en av naboene våre ringt på porten og med mange   –  for oss uforståelige   –   ord og store fakter har hun marsjert inn i huset, gjennom stuen og ut verandadøren og direkte til steinbua. Og da hører vi det hun har hørt: en katt som nærmest skriker! Når vi åpner døren hører vi fortvilt mjauing og innimellom sykler og hagemøbler sitter en liten, nydelig kvit og svart katt! Og vi er nødt å kaste den ut, vi har alt to katter og har ikke plass eller kapasitet til ennå en. Men jeg skulle virkelig ønske å bytte ut store, late, altetende Goliat med dette nydelige vesenet som har valgt ut vår lagerbu! Tor har arbeidet med veden de siste dagene og hatt døren åpen. Da har kattungen benyttet anledningen til å  komme seg inn. Det er så absolutt ikke i Beit Skandinavias ånd å kaste noen på gaten, men denne gangen må det visst være slik!

Det er vaktskifte på huset i disse dager. Idag reiste Kari fra Sandnes og idag kom Kari og Jone fra Tau. Kari har vært her en måned og den nye Kari og hennes mann skal være her ca en måned. I tillegg skal Torbjørg fra Gausel være ut januar. Så vi vil fortsatt være godt bemannet. I morgen reiser Gunnlaug og Reidar fra Randaberg. De har også vært her ca en måned. Alle de tre som reiser hjem nå, har gjort en god jobb og betydd noe for miljøet her.

Det er vinter og regntid, og vi har virkelig fått kjenne hvilken årstid  det er. Det har regnet og haglet, blåst og stormet, og lynet og tordenen er både kraftigere og lysere enn hjemme. Men innimellom har det vært fine dager med sol og vindstille. Og temperaturen er høyere enn hjemme, opptil 15 – 16 grader midt på dagen. Men morgenene er kalde, så jeg starter hver dag med ull-stillongs og ulltrøye.

Akkurat nå kom Michael inn. Han har deler av studiene sine på Rambam Hospital og overnatter her to til tre netter i uken. I dag kom han med sjokolade og forleden dag fikk han Torbjørg til å love å strikke sjal til seg! Han skal kjøpe garnet selv og ta det med neste gang han kommer! Han vet godt hvordan han skal sjarmere eldre damer!

2016 er over og vi skriver 2017! Et helt nytt, ubrukt og ukjent år ligger foran oss. Spennende å møte de nye dagene.

Vi hadde den vanlige lørdagskaffen i går. Våre jødiske gjester er ivrige etter å vise sin kultur og tradisjon og igår leste de bønnen for det siste hannukkalyset.  Alle de åtte lysene ble tent ved hjelp av «tjenerlyset». Vi lot lysene brenne helt ned og så er hannukka over for dette året. Gjestene våre ville høre norske sanger så vi sang et par julesanger og «Den fyrste song eg høyra fekk». Etter første vers i alle sangene nynnet alle med og Dalia spilte fløyte til. Det var rett og slett fint!

Presis kl. 00.00. ble det skutt opp noen få rakketter. Israel starter sitt nye år i september, så det var antagelig en del av den arabiske befolkningen som feiret i går.

I dag har Tor og jeg vært aleine på huset. Vi sendte de andre på tur til Beit Shaan. I morgen skal de på biltur med husvennen Vidar. Han tar dem med til Gallilea og Golan. Og dagen etter er det hjemreise for Gunnlaug, Reidar og Kari så det er siste sjanse for utflukter for dem.

Tor har gebursdag i dag og vi feiret med fløtekake. Den må ha vært god, for selv om vi bare var sju stykker til kaffen, er det bare et lite stykke igjen! Men nå er det slutt på feiring og festing, nå er det hverdager og arbeid som gjelder. Om et par dager kommer det to nye volentører, så da er vi fulltallige igjen. Både de som reiser, Torbjørg som skal være her hele januar og de to nye er rogalendinger, så vi skal ihvertfall ikke få språkvansker!

I natt er vi bare norske på huset. Fire gjester og vi seks som holder huset. Kjekt å kunne kommunisere uten å leite etter engelske ord og uttrykk.

Ennå en uke er over og vi har feiret shabbatt. Det ble en fin kveld  –   avslappet, hyggelig og koselig med god prat og god mat. Gunlaugs suppe var utrolig god og eplekaken hennes høstet mange lovord! Vi er heldig at så mange gode folk vil jobbe på Beit Skandinavia.

Etter at jeg hadde lest noen vers fra Salme 118 i dag morges kom vår unge venn fra Australia bort til meg og leste oppigjen versene 4 – 7 og så gjorde han tommel opp med et smil! En fantastisk måte å avlegge et vitnesbyrd på!

Da alle gjestene utenfra hadde gått og det bare var igjen noen av de som bor på huset, gikk strømmen i hele huset. Heldigvis har vi kontroll på hvor lommelyktene i 1. etasje er så ved hjelp av dem og massevis av stearinlys  fant vi ut at det ikke var noe galt med sikringene. En kort tur ut på gaten viste at flere andre hus også var mørklagt. Reparatørene var raskt på plass, så mørketiden varte heldigvis ikke lenge.

Vi er her for våre gjester, og jeg trives veldig godt med å ta imot nye folk, hjelpe dem hvis de har behov for det, bare være her med dem og kanskje bety en forskjell for noen av dem-  Men jammen er det en viktig og spennende bit at jobben å få være sammen med alle de flotte volentørene som kommer hit for å jobbe på huset. For noen få dager siden var vi helt ukjente for hverandre, og nå har vi gjennomført en flott julaften og flere sabbattsmåltider sammen. Mens Tor og Reidar har tatt seg av de store, vidløftige oppgavene som å snu dørstokken på en av verandaene og rydde i hagen, har vi damene funnet hverandre i gode og spennende samtaler i sofakroken. Med strikketøy og kaffekopp har det vært lett å dele erfaringer og tanker med hverandre.

Det har vært veldig kjekt at Torgeir og Elin har vært her en god uke. De har vært på Mega og fyllt bilen med toalettruller og kjøkkenruller, hvetemel og sukker, de har hjulpet i «julestria» og de har vært sammen med gjestene. En dag tok de Tor og meg med på tur til Cæsarea ved havet og opp på Karmel. Koselig dag. De reiser hjem i morgen, så da må vi klare oss uten bil!

Været er et like viktig samtaleemne her som hjemme. Kari som er ansvarlig for vaskeriet er ekstremt opptatt av været og sjekker det nesten time for time! I går forkynte hun at hun kunne få vasket mange maskiner for det var lovet oppholdsvær helt til kl. 02.00. i natt!

I morgen er det helligdag og vi skal ha sabbattskaffe på ettermiddagen. Da skal vi servere smørbrød og kake. I morgen blir det sjokoladekake. Det er siste dag i Hannukka i morgen og ei av de som kommer har lovet å tenne det siste lyset på tradisjonelt vis. Det blir kjekt! Det er kjekt å få et innblikk i jødiske tradisjoner.

Ennå en dag i dette utrolige huset er over! 2. juledag, men vi har ikke markert den, her er den en alminnelig hverdag. Men 1. juledag markerte vi med sein, god og lang frokost og en avslappet stemning der vi bare gjorde det helt nødvendige. Godt!

Julaften gikk mange av gjestene og flere av oss arbeidere på julaftengudstjeneste i Beit Eliahu menighet. Det som nok gjorde mest inntrykk var da juleevangeliet ble lest på 22 språk! Fantastisk!

Vi har fremdeles en del gjester, og venter ennå  noen i løpet av natten.

De siste dagene har det vært tre unge venninner her  –  to fra Norge og en fra Kina.  To av dem har overnattet og den tredje var her på dagtid. Flotte jenter som har vært et positivt innslag i miljøet.

Denne natten har vi en ung mann fra Australia på huset. Vi er usikre på hvorfor han er i Israel, men han skrev seg inn som turist/volentør. Trønderen og bømloværingen holder stand og gir uttrykk for at de trives hos oss.

I går ettermiddag fikk vi uventet besøk av to familier fra Hommersåk  –  fire voksne og fem barn/unge. Veldig kjekt å treffe dem. Og selv om vi ikke kjente hverandre, hadde vi felles kjente og snakket jo samme dialekt!

Vi får mange positive tilbakemeldinger fra gjester som trives hos oss og som setter pris på den spesielle atmosfæren i huset. Det hender nok at vi synes «skrøydet» kan virke noe overdrevent, men vi tar gladelig imot alle kyss og klemmer og godord, og etterhvert takler vi også utsagn som «I love you so much». Vi forstår at de selvfølgelig takker for mat og husrom og hyggelige ord fra oss, men ser også at de takker like mye for muligheten til å møte de andre gjestene og kanskje knytte bånd til noen av dem. Fellesskapet rundt bordet  –  spesielt om kvelden  – er også en unik opplevelse. Folk blir sittende, de prater, de diskuterer, de utveksler e-postadresser og telefonnummer.

Jeg tror nok egentlig at jeg kan brukes til ganske mye, og gleder meg over nye oppgaver og mulighet til å prøve å finne løsninger. Men noen ganger opplever jeg at mennesker rundt meg tillegger meg evner og muligheter jeg absolutt ikke har. Og jeg fikk bokstavelig talt hakeslepp forleden dag da en av våre gjester først takket for gjestfrihet og kjekk julaften og så fortalte at det var en ting til vedkommende ville drøfte med meg. Det kom fram at denne gjesten ønsket seg en israelsk ektefelle og om jeg kunne hjelpe til med det! Jeg mistet munn og mæle og måtte late som jeg tenkte grundig gjennom mulige kandidater! Til slutt måtte jeg innrømme at jeg ikke umiddelbart kom på noen, men at det jo var en mulighet å komme til Beit Skandinavia innimellom og ta en titt!

Rundt lunsjtider i dag kom en dame nærmest ramlende inn og det første hun sa var at jeg måtte redde livet hennes. Hun ble forfulgt av naboer som ville drepe henne. Hun kunne ikke bo i leiligheten sin, så hun måtte få være hos oss. Hun hadde med seg en god del kolli. Jeg spurte hvorfor og hvordan de ville drepe henne, og fikk til svar at de sendte demoner. De ødela eller stjal mobiltelefonen hennes, de tok lommeboken, de ødela det hun hadde i vesken og vannet i vannflasken tryllet de vekk. Hun ble mer og mer oppkavet, gråt og ropte. Etterhvert roet hun seg, men tanken om demoner i huset hos henne slapp henne ikke, og etterhvert som tiden gikk mente hun at det nok var demoner hos oss og. Vi har ikke mulighet til å la syke bo hos oss, men vi kunne jo ikke sende henne ut aleine heller. Men vi er ukjente med systemet i dette landet og har bare akkurat nok kunnskap om psykiatri til å forstå at dette ikke var noe vi kunne håndtere. Meir ble redningen vår! Han fikk kontakt med en av damens bekjente og sammen fikk de ordnet med innleggelse. Da han forlot henne, sendte hun hilsener og velsignelser til oss alle her!

Vår gode venn Dov er syk og var ikke i form til å komme hit julaften, men han ringte og ønsket god jul til oss alle. Jeg ønsket ham god hannukka og han avsluttet vår korte samtale med hans ønske om fred: shalom, shalom, shalom!

I løpet av disse knapt to ukene vi har vært her, har vi møtt mange, flotte, spennende mennesker, og jeg er så takknemlig for muligheten til å bli bittelitt kjent med noen av dem. Alle er personligheter, alle er unike og alle har noe å bidra med.

Så er julaften 2016 historie! Vi har planlagt og snakket om denne kvelden fra vi kom ned hit for en god uke siden, og så var det hele over på tre timer! Men det var heldigvis tre vellykkede, flotte og spesielle timer! 51 mennesker feiret julen på Beit Skandinavia. De aller fleste kjenner vi, men der var noen ukjente også. Vi hadde koldtbord med salater, fenalår, laks og biffpålegg. Og kaffe og fløtekaker pyntet med ferske jordbær! Maten gikk ned på høykant, men beregningen min var heller upresis, så vi må nok spise samme mat i dagevis! Men pyttpytt, det smaker godt og jeg slapp å ha hjertebank av frykt for at ikke alle ble mette! En av våre mannlige gjester bad om oppskriften på waldorffsalaten. Ikke helt lett, det, den er litt slumpete laget.

Hvis en skal bedømme trivselen utfra støynivået, var trisvelen på topp! Alle pratet og alle sang. Dalia spilte fløyte, tre russere spilte og sang russiske sanger og Edna spilte trekkspill. Og alle gjestene deltok i sangen. Vi sang jødiske sanger, russiske sanger, «svisker» og det hele ble avsluttet med «My bonny is over the ocean»!!

For meg var et av høydepunktene da Meir leste innledningen til jødenes hannukka, høytiden som er til minne om oljeunderet i Tempelet litt mer enn et århundre før Kristi fødsel. Denne dagen er den første dagen av i alt åtte dager. Han leste og ba og de jødiske gjestene våre sang med. Vakkert. Det andre høydepunktet var lesingen av juleevangeliet på hebraisk, engelsk og norsk. Alle satt stille og lyttet på ordene «Og det skjedde i de dager …» Julens budskap i julens land  –  til mennesker som ikke har sett at Jesus er den Messias de fremdeles venter på. Det rører meg.

Når vi kommer til pakkedelen av julaften, blir det litt ballargan! Kaos! Mange har med seg gaver til hverandre og til oss, og vi har en gave til hver av gjestene. Jeg hadde heldigvis laget ferdig mange pakker uten navn fordi der alltid dukker opp noen som ikke har meldt seg på! Slik var det i år også. Men alle fikk gave og de så faktisk fornøyde ut!

Nå er huset stille, og jeg kjenner at jeg er trøtt! En god trøtthet, en trøtthet blandet med en følelse av å ha opplevd noe positivt sammen med gamle venner og nye bekjentskaper! Denne kvelden er god å ta med seg videre i arbeidet for Beit Skandinavia fordi den er en illustrasjon på hva Beit Skandinavia er ment å være: et sted der mennesker møtes og opplever magiske øyeblikk sammen.

GOD JUL!

Her sitter vi og roer ned etter en vanlig, travel og innholdsrik dag!  Det er ennå litt tid før det er offisiell leggetid, men gjestene våre har alt funnet sine rom og vi er aleine nede sammen med kattene! Det er godt å avslutte dagen på denne måten  –  spesielt når vi kan tjuvsmake på julebaksten.

Og nå merker vi at det nærmer seg jul! Ca femti gaver er pakket og merket, juletreet tatt fram, julepynt og juleduker er klare og på bordet ligger lister over mat som skal kjøpes og mat som skal lages. «Møteplanen» for julaften er klar og nervene begynner vel snart å vibrere i frykt for at ikke alt skal være klart til lørdag kl. 18.00.! Men uansett hva som mangler eller hva vi ikke får gjort: julen kommer!

Foreløpig har dagene handlet om juleforberedelser og innomhusaktiviteter, men når julen vel og vakkert er over, skal vi nok komme oss ut av huset. Og egentlig har vi aktivitet nok i et hus som dette. I natt har vi ni gjester, men inntil i går var det folk på omtrent alle rommene, så det er nok å holde på med. I løpet av denne uken har vi møtt en ung, norsk dame, en gruppe på ti ungdommer fra en «parskole» i Finnland, danske ungdommer, godt voksne fra USA, England, Tyskland og Norge. Og som alltid kan det bli ganske høylydt rundt bordet.  Ekte Beit Skandinavia atmosfære, altså!

Jeg tror alderen og glemsomheten har innhentet meg. Ihvertfall roter jeg fælt med navnet på den ene av medarbeideren på huset. I stedet for å kalle Gunlaug for nettopp Gunlaug, kaller jeg henne Anlaug, Gunnbjørg eller Anbjørg! Hun er hyggelig nok til å svare uansett hvilket navn jeg bruker, men jeg gremmes! Hva blir det neste? At jeg bytter om på andres navn eller lager et felles navn for alle jeg omgås??

Fremdeles er det litt appelsiner og grapefrukt igjen i hagen og jeg regner med at vi holder oss med egne sitroner så lenge vi er her. Vi var en tur på et mindre marked i dag, og der hadde de store, flotte jordbær! Så nå vet vi hva vi skal pynte fløtekakene med!

Endelig er både jeg og PC’en klar for nye innlegg om stort og smått på Beit Skandinavia! Men bilder blir det ikke  – ihvertfall ikke på noen dager. Pc’en og kameraet nekter å samarbeide så vi må vente på kyndig hjelp. Men det kommer, det kommer!

Vi har alt vært her i flere dager, og føler at vi bare har gått rett inn i det vi reiste fra for 11 mndr. siden. Det har vært mye folk disse dagene, og i natt har vi folk på alle rom. Kjekt.

Vi hadde en god reise med KLM, men hadde litt trøbbel med å komme oss av toget på rett stasjon. Toget stoppet, toget sto og vi sto innenfor lukkede dører. Og dørene forble lukket og ingen konduktør viste seg, så etter noen minutter kjørte toget videre med oss og de andre som hadde tenkt seg av på Hof Ha Karmel. Men på neste stopp fikk vi lov å gå av, og følte oss lykkelige fordi vi nå nærmet oss BS og sengen. Sengen vår ble stående tom den natten fordi en av våre gjester hadde satt sikkerhetslenken på innsiden av døren inn til 3. etg. Og uansett hvor mye vi banket og gjorde oss strenge i røsten, kom ingen oss til unsetning. Så vi tøfflet ned i 1. etg. og sov på to sofaer. Dagen etter kuttet vi av sikkerhetslenken! Dermed er det problemet ute av verden.

Vi har hatt regn de fleste dagene, men ikke så mye at det har flømmet over, heldigvis.

Vi planlegger julefeiring men er vel ennå ikke kommet i stressmodus, selv om småkakelukten har fyllt stuene de siste dagene, og folk ringer og vil være med på julefeiringen. Vi er lovet en kort konsert med russiske sangere og har en fast gjest som vil spille trekkspill og en som vil spille fløyte. Når vi så skal lese juleevangeliet, synge julesanger, åpne pakker og spise, så er vel hele kvelden egentlig full.

Julegavene er ikke i hus, men det kan vel hende at nissen finner fram til oss?

I dag var vi med på vår siste sabbattsfeiring  –  for denne gang. Rolig, god, hyggelig stemning rundt bordet. Vi leste fra Esekiel 36, 8 – 12. «Og jeg vil føre mange mennesker og kveg opp på dere (Israels fjell), hele Israels hus. I byene skal det igjen bo folk og ruinene skal bygges opp igjen.»

Også denne gangen har det vært godt å lese profetiene og se at mye av det vi finner der har skjedd  –  og skjer i vår tid.

Det har vært en del terror disse ukene vi har vært her. Det er uhyggelig og tragisk at Israels innbyggere aldri er trygge, at de kan bli angrepet overalt og alltid. I dag har vi lest om to 13 år gamle jenter som stakk ned en vakt eller soldat. Så langt vi vet overlevde alle tre. Vi har aldri vært i nærheten av slike angrep, og er takknemlige for det. Israelerne lever sitt dagligliv midt i usikkerheten, og i følge noen av dem vi har snakket med, tenker de heller ikke på situasjonen til daglig, men når det skjer angrep stopper de opp og tenker på dem det gjelder og er nok takknemlige for at det ikke var dem selv.

Vi har hatt veldig mange overnattere denne perioden og mange har stukket innom for en prat og en kopp kaffe. Forleden dag var Mona og Peter Beck her. Vi hadde noen interessante og festlige timer. Peter Beck er en av foredragsholderne på sommerens stevne.

Kvinner er kvinner uansett hvor vi bor, tror jeg! Forleden inviterte Dalia Else, Eli og meg på kaffe og kaker på en spesiell kafe i Down Town. Bitte lite lokale, hyggelige servitører og verdens beste napoleonskake! Etterpå gikk vi en tur bak hovedgaten og oppdaget oaser og spesialbutikker. To av oss fikk til og med kjøpt oss en jakke!

To festdager er over! Henning ble 80 år i går og Maria ble 80 år idag! Vi har lenge planlagt å gjøre disse dagene til festdager for dem  –  og oss  –   og vi tror vi lyktes!

Ved frokosten i går gjorde vi stas på Henning med gaver, bordpynt, brev og sang, og idag var det Marias tur til frokostmarkering med gaver, sang, brev og ballonger! Men det var bare begynnelsen for i kveld gjorde vi temakvelden til skikkelig bursdagsfeiring med gjester, Elis flotte og gode marsipankake og mye god sang. Gratulerer til to flotte medarbeidere!

I ettermiddag fikk jeg en veldig spesiell telefon. Victor ringte! Victor kom hit for sju år siden for å få orden på papirene sine slik at han kunne gjøre aliya og bosette seg i landet. Han bodde her i en måned mens han travet kontorer og snakket med mennesker. Han manglet den originale fødselsattesten sin, og måtte reise tilbake til Sibir. På tross av store kommunikasjonsvansker, ble vi godt kjent med hverandre, og vi sørget med ham da han måtte dra tilbake. Men for to – tre år siden ble papirene hans godkjent og han kom hit med familien sin. Victors kone er kristen og mens Victor bodde her, oppdaget han Jesus som sin Messias.

Og idag ringte han altså! Vi snakket sammen ganske lenge, men jeg aner ikke hva vi snakket om. Han snakket russisk med noen få hebraiske ord og jeg snakket engelsk! Men det var fantastisk! Han sa Kari og Beit Skandinavia, og det var det jeg forsto! Men stemmen hans var så glad og hadde spenst, og han lo mye! Vi snakket, hadde pauser, han sukket, og vi lo sammen! Det er litt vanskelig å avslutte en samtale når vi ikke vet hva vi snakker om, så etter ca 10 min sa jeg «lehitraot» og «good bye» og la på.

Seinere i dag fikk jeg høre gjennom en av dem som hjalp ham til Israel at han har arbeid, grei leilighet, ok økonomi  og både konen, sønnen og flere barnebarn bor her. Og han bekjenner seg som kristen!

Dette har virkelig vært en flott dag! Og i tillegg har det vært strålende vær og vi hadde hagelunsj igjen!