Reperasjonen av kjøkkentaket ble en mye større operasjon enn vi hadde regnet med, men nå nærmer det seg fullført. Tor Gjone som har vært ansvarlig  –  og gjort selve reperasjonen  –  mener de skal være ferdig i morgen. Det var absolutt nødvendig å gjøre denne reperasjonen nå, og januar er jo en rolig måned så det er absolutt den beste tiden for slikt ekstraarbeid. Men nå skal det bli godt å få kjøkkenet tilbake, men det har gått utrolig godt. Vi har laget mat mens mørtelen (heter det virkelig det??) har tørket, og vi har krøpet inn og ut mellom stelling og trøe for å nå fram til oppvaskmaskintabletter og kattemat og vi har ristet støv og murpuss ut av vannmugger og boller før vi bruker dem. Matlagingen har vært enkel, men ingen har klaget. Vi har ikke bakt noe disse dagene, og ser fram til noe annet enn kjeks og sjokolade til kaffen.

Influensaen forlot ikke huset med dem som reiste hjem, og nå ligger Eli, en av arbeiderne. Hun er ikke god, og har behov for minst en dag til i sengen. Jeg har det heller ikke godt, men håper jeg holder meg på beina til Eli er oppe av sengen! Vi kan jo ikke bli liggende alle sammen. Hvem skal ta seg av kattene og gjestene da?

Vi har ikke så mange gjester på huset, men akkurat nå har vi en familie med fire barn. Nydelige unger, utrolig veloppdragne og festlige. Kjekt med barn i huset. De har med seg både foreldre og besteforeldre. I tillegg har vi to ungdommer, en norsk og ei israeler.

Vi har innført et nytt regime for kattene! De får ikke ligge i sofaen, men har fått to gode, myke liggeplasser ved ovnen. Det ser ut til at de forstår at ting har endret seg, men de er akkurat som små unger: de prøver seg hele tiden! Det pussige er at den ene liggeplassen virker mer attraktiv enn den andre, og det hender de «krangler» om den, men stort sett går det greit. Kattene våre er jo så late at de ikke en gang gidder krangle om godene!

I kveld hadde vi besøk av en ung mann som avtjener verneplikten på en undervannsbåt. Han fortalte at det er en stor dag i morgen: Israel har kjøpt fem nye ubåter fra Tyskland. De skal flyttes fra marinebasen her og kommer forbi stranden i morgen formiddag. De som er interessert, tar en tur til promenaden for å se på dem.

De gamle er eldst  –  og best! Henning, Tor og Tor ved sin geniale stelling-konstruksjon.

Tor i aktivitet oppe under taket. Tungt arbeid, men han ser ut til å trives med det. Tor sover og jeg finner ikke ut av hvordan jeg kan snu bildet! Beklager!

Så er sabbaten over og vi går inn i en hverdagsuke! Vi hadde fullt rundt bordet både til sabbattsfeiringen i går kveld og sabbattskaffen idag. To koselige dager med gode samtaler, mye latter, god mat og Kinasjakk!

Lilly dro hjem på fredag, med en kraftig influensa. Sammen med henne dro Evelyn og Torgny, Berit og Egil. De var alle i forskjellige faser av influensa og så nok fram til å kunne være syke i sine egne senger! Takk for innsats og veldig godt fellesskap!

Influensaen bidro til ukens festligste opplevelse: en av de halvsyke hostet og snorket så mye at han valgte å sove andre steder enn sammen med sin kone. Han la seg inn på et av de tomme rommene, hver natt et nytt. Konen hadde ikke alltid oversikt over hvor han sov. En morgen troppet hun opp der han skulle være, fant en mann i sengen, klappet ham på kinnet og fortalte at han måtte stå opp og at dusjen var ledig. Mannen som snudde seg mot henne og lurte på hva hun ville, var ikke hennes egen! Vi har ledd mye av dette, og fortalt det til alle som ville høre på!

I går morges fortalte de andre her at det hadde vært en usedvanlig natt: regn, vind, torden, lyn og bråk av løse gjenstander som flagret rundt. Jeg tror dem, selvfølgelig, men sov gjennom hele natten uten å høre noe som helst! Når det kommer så svære vannmengder som den natten, klarer ikke slukene i gården å få vannet unna, så Tor var ute og staket opp. Han kledde av seg sko og strømper og vasset uti. Kanskje vi burde investere i et par gummistøvler?

I går klargjorde jeg rommet til en liten familie: mor, far og en tre år gammel gutt. Jeg hentet fram barnesengen og laget den til. Og så kom familien: mor, far og ei datter på nesten åtte år! Vi fikk ryddet bort barnesengen og lagt madrass på golvet! Både de voksne og jenta syntes det var festlig! Hvor glippen har vært, vet jeg ikke. Kanskje bare i mitt eget hode??

I morgen er vi lovet varme og sol, og gleder oss til det. Vi venter en del nye gjester de nærmeste dagene og har nok å gjøre med å klargjøre rommene. I tillegg viser det seg at reperasjonen av kjøkkentaket blir mer omfattende enn det en trodde, så vi er innstilt på enkel matlaging og støv og rot framover. Hvor lang tid det kan ta, vet vi heller ikke. Men det er godt vi får det gjort.

Med trillebager og ryggsekker på markedet. Markedet er farger, lukter, lyd og kaos.

Vi møter stadig uventede og spennende opplevelser, så det er vanlig her. Men dagen i dag har gitt så mange inntrykk at det egentlig ikke skulle vært plass for dem på en dag!

I formiddag kom en av husets gode venner hit med ni av sine 16 år gamle elever. I tillegg til sin lærerkollega hadde hun invitert to venner som begge var blitt bedt om å fortelle om Beit Skandinavias historie og ide. Jeg skulle dra dette sammen, ønske velkommen og svare på spørsmål, men elevene forsto ikke engelsk, så jeg var i grunnen overflødig! Jeg fikk ihvertfall servere rundstykker og vaffler! Enten var elevene veldig sultne eller så fallt den norske maten i smak! Mesteparten forsvant  –  også alt med brunost! En av elevene spurte riktignok om hun kunne få sjokolade, så hun var antagelig ikke helt fornøyd med kosten!

Jeg hadde en merkelig følelse av å ikke ha kontroll! Masse fremmede mennesker på «mitt territorium» som fortalte om mitt sted    –  og jeg forsto ikke ett ord! For alt jeg vet kan de ha drevet propaganda for et ytterligående politisk parti eller lagt opp til en protestmarsj mot nordmenn i Israel!! Jeg vil nok aldri få vite hva elevene virkelig fikk høre!!

Da vi såvidt hadde fått denne gruppen ut av huset, dro en del av oss til Rambam sykehus for å få se det nye underjordiske sykehuset. Vi fikk en flott innføring i noe av det sykehuset arbeider med, både innen forskning og vanlig sykehusdrift. Sykehuset er en del av Israels offisielle helsevesen og staten dekker alt sykehuset blir pålagt å arbeide med. Men det sykehuset selv ser er viktig å arbeide med i tillegg, og  som de selv synes er nødvendig, blir ikke dekket av staten. Det må de selv skaffe midler til, og har et godt og bevisst gaveprogram. MIFF i både Oslo og Stavanger bidrar i dette  Veldig spennende. Men det mest spennende var omvisningen på det underjordiske sykehuset. Jeg vet ikke helt hva som var mest imponerende, men det som berørte meg mest, var nok dusjene som skal benyttes til desinfeksjon av personell og materiell i en kjemikaliekrig eller ved epidemier. Omviseren vår trakk paraleller til 2. verdenskrig da jødene ble dusjet til død mens en nå har klargjort dusjer til liv. Til vanlig er de tre etasjene parkeringshus for 1500 biler men ved en krise gjøres dette om til sykehus med plass til 2000 sengepasienter i løpet av 72 timer. Via heiser og underjordiske ganger vil pasientene fra de forskjellige avdelingene bli fraktet ned. Vi vandret der nede og så hvordan alt teknisk var felt inn i hovedvegger og skillevegger, til og med toaletter var gjemt bak plater festet med et par skruer. Dusjene var innstallert, men dusjhodene skulle monteres ved behov.

Innimellom disse «hovedbegivenhetene» har det strømmet på med folk som ville ha en seng eller som bare ville hilse på. Lilly reiser hjem på fredag, så de fleste var innom for å ønske god tur hjem. Og helt til nettet sluttet å fungere, var begge telefonene i full aktivitet. Og som om ikke dette var nok, bestemte de mannlige arbeidsfolkene seg for at dette var dagen da kjøkkentaket skulle repareres! Det gjorde middagslagingen noe problematisk, så vi bestillte pizzaer! Godt og enkelt! Vi beregnet ikke helt godt, så det blir oppvarmet pizza til lunsj i morgen! I morgen tidlig skal de begynne arbeidet kl 05.00. for å få unna så mye som mulig før frokost! Så kanskje vi får kjøkkenet tilbake før vi skal til med middag???

Gjestene tar alt dette med godt humør, heldigvis og vi som skal holde driften i gang klarer også å se det festlige i rotet og støvet!

Ikke alle som kommer hit er like lette å håndtere, så innimellom må vi ta noen litt vanskelige avgjørelser, og det skjedde i dag. Jeg er glad vi er flere som kan være med å vurdere og til slutt bestemme hvordan vi skal løse situasjonen.

Bilder:

Fra et demonstrasjonsrom som også tas i bruk ved en krise.

Dusjer

Hele gruppen sammen med omviser Debbie

Dette er et hjem og når mange av beboerne er syke, må det vel kunne kalles et sykehjem?! Influensaen herjer i Israel. Den er tung og har sendt mange til sykehus. Heldigvis er det visst bare en som har dødd. Foreløpig har ingen av oss fire som kom for to dager siden blitt syke, men vi kjenner hele tiden godt etter hvordan det står til med hodet, halsen og brystet, og vi spør hverandre mange ganger om dagen hvordan vi føler oss! Og vi informerer hverandre hele tiden om hvordan situasjonen er! Så hvis vi nå oppdager symptomer, kan vi ikke være sikre på om vi virkelig er syke eller vi har sugerert fram symptomer hos selv og hverandre! Vi har gått til innkjøp av  Jegermeister, honning, ingefær og selvfølgelig pastiller, og tilsetter sitron, sukker og kokt vann og blander sammen alle ingrediensene og heller ned! De som vi skal overta etter har virkelig fått kjenne influensaen. Den sitter i lenge, og flere av dem har hatt tilbakefall, en måtte til lege. Også noen av gjestene har bidradd til sykehistorien.

Men bortsett fra helsetilstanden, har vi det veldig bra. Utrolig kjekt å være her igjen. Som vanlig på denne tiden er der ikke så mange gjester, men der er noen hele tiden og vi fryder oss over alle de ulike menneskene vi møter og kjenner på ydmykhet og glede over at de deler en bit av livene sine med oss.

Idag våknet vi til sol og vindstille, 14 – 15 grader og sjøen har roet seg etter noen dager med vind og regn.

Tidligere i dag sprengte Hizbolla en bombe på grensen til Israel. Et par stridsvogner ble ødelagt, men såvidt vi vet ble ingen skadet. Israel svarte med skyting. Vi forsto at det var noe på gang, for vi hørte flere tunge fly lavt over oss. Det er nok noe anspent fremdeles oppe i nord, bl.a. er veiene stengt. Vi hadde så smått planer om å dra til en kibbutz der oppe om et par dager, men det blir det sannsynligvis ikke noe av.

På lørdag ble to israelere skutt og syv skadet i Tel Aviv. Vi vet ikke om det var terror eller ikke, og gjerningsmannen er ikke funnet, selv om politiet vistnok vet hvem han er.

Så alt er altså som vanlig i Israel.

Torgny og Lilly «koser» seg med «medisinen»!

2016 er alt to dager gammelt og vi har startet året med å reise fra kalde og våte Sandnes til kalde og våte Haifa! Ganske trygg og god start på et nytt og ukjent år, altså!

Vi har alt funnet oss til rette i «vårt» rom i 1. etasje og kjenner at vi er hjemme!

Etter en god og kjekk jule- og nyttårsfeiring var det greit å pakke ned julekrybber, engler og juletre og sette nesen sørover. Reisen gikk veldig greit, men da flyet nesten hadde satt hjulene på bakken, gikk vi rett opp igjen. Vinden og regnet var så kraftig at piloten måtte ta en runde og så komme inn og lande fra en annen retning. I Israel! Hadde vel vært mer naturlig at dette skjedde på Sola?!

Det er sabbatt i dag, og som vanlig åpent hus på Beit Skandinavia. En vet aldri hvor mange som kommer og dermed lager en mat nærmest i blinde. Og i dag kom det mange og både smørbrød og vaffler forsvant. Mange gode venner og bekjente og noen ukjente, til sammen omtrent 30 stykker. Det ble den store klemme- og luftkysse-dagen! Nydelig! Etter hvert var støynivået så høyt at jeg fikk prøvd ut det nye lydreguleringssystemet til høreapparatene. Ikke helt godt, nei! Men bedre enn det gamle, i hvert fall.

Godt å være tilbake og godt å oppleve ennå en gang at vi er en del av dette huset og denne ideen. Og nå gleder vi oss til å ta fatt på hverdagene med matlaging, handling, turer, gode samtaler, spøk og alvor  –  og gjester som kommer og går. Noen uventede utfordringer vil nok helt sikkert dukke opp også, men de får vi ta etter hvert!

BILDER:

Lilly er her og det er nok mye av årsaken til at det kom så mange i kveld. Hun har hatt noen fine måneder her, sier hun. Etter at gjestene hadde gått i kveld, samlet «staben» seg til en kopp kaffe og prat. Lilly ble oppfordret til å fortelle om oppstarten  –  og utviklingen  –  av BS. Historien forteller om en vandring skritt for skritt i ferdiglagte gjerninger.

Nye koster feier best  –  eller? I hvert fall gikk Else i gang med vask av kjøkkengolvet med liv og lyst og stor innlevelse!